En stedsanalyse av Jonas Lies Losen og hans hustru (1874)

Denne masteroppgaven er en litterær stedsanalyse av Jonas Lies Losen og hans hustru. Jeg har undersøkt fremstillingen av og funksjonen til stedene som utgjør Lies Arendalsområde og utland, og analysert hvordan hjemstedet og utlandet forholder seg til hverandre. Hvilken rolle spiller stedet i romanen? Hvordan formidler Lie den brasilianske kulturen? Hva kan stedsopplevelsen av utenlandsområdet fortelle oss om Lies holdninger til utlandet? I analysen av romanen har jeg brukt stedsteoretiske innganger. De forskjellige teoriene har bidratt som innfallsvinkler og som begrepsapparat i oppgaven. I stedsanalysen av Arendalsområdet kan jeg spesielt fremheve Norberg-Shulz sine teorier om hjemmet. I den sammenhengen undersøkte jeg forholdet mellom hjemmet, det maritime og karakterene. Jeg har også inkludert Doreen Massey sine begreper, for å forklare hvorfor stedsopplevelsen kan oppleves ulikt på bakgrunn av klasse og kjønn. På bakgrunn av disse teoriene (med fler) forteller stedsanalysen oss noe om romanens realistiske tendenser. Analysekapittelet om utlandet skiller seg fra det øvrige, ettersom stedsfremstillingene her i stor grad defineres ut ifra menneskeskildringer. I den forbindelsen har jeg anvendt det postkoloniale perspektivet for å se nærmere på den litterære fremstillingen av «den andre». Den postkoloniale teorien har bidratt til å vise hvordan Lie er en del av en historisk diskurs av vestlige forfattere, som portretterer andre fremmede kulturer. Som nevnt er det betydelige forskjeller mellom analysene av Arendalsrområdet og utlandet, noe som også speiler funnene. I undersøkelsen av Lies Arendalsområdet fant jeg ut hvordan hjemstedet henger sammen med karakterene. I tillegg så jeg hvordan romanen både har nasjonalromantiske og realistiske tendenser. I utlandsanalysen derimot, er hovedresultatet av undersøkelsen hvordan utenlandsskildringene preges av nasjonalistiske og rasistiske holdninger. Det er en gjennomgående kontrastering mellom hjemstedet og det norske, og utlandet og det fremmede. Denne kontrasteringen innebærer en nasjonalistisk og forhøyet forestilling om det norske, som samtidig skriver frem en stereotypisk og rasistisk representasjon av «den andre».