Støydose-estimeringer fra musikere som bruker In Ear Monitorer: Resultater fra in situ F-MIRE målinger på scenen og i øvingssituasjoner

Profesjonelle musikere er ofte utsatt for potensielt skadelige lydnivåer. Så mye som 74% av profesjonelle musikere kan ha hørselsskader, som hørselstap, tinnitus, hyperacusis, diplacusis og/eller forvrengning. Bruk av hørselsvern kan være en effektiv metode for å unngå høye lydnivåer. Mange musikere...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
1. Verfasser: Eeg, Mathias Schultz
Format: Dissertation
Sprache:nor
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
container_end_page
container_issue
container_start_page
container_title
container_volume
creator Eeg, Mathias Schultz
description Profesjonelle musikere er ofte utsatt for potensielt skadelige lydnivåer. Så mye som 74% av profesjonelle musikere kan ha hørselsskader, som hørselstap, tinnitus, hyperacusis, diplacusis og/eller forvrengning. Bruk av hørselsvern kan være en effektiv metode for å unngå høye lydnivåer. Mange musikere har gått over til å bruke hørselsvernet in ear monitors (IEM). IEMer skal kunne forbedre signal-til-støyforholdet på scenen, noe som gir klarere lytting, men også potensielt lavere lyttenivåer. Hvordan musikere bruker IEMer er lite dokumentert, og det er derfor uvisst om IEMene faktisk beskytter hørselen til musikere. Denne oppgaven har undersøket bruken av IEMer hos profesjonelle rock/pop-musikere, og vil trekke slutninger rundt om IEMer kan være en av årsakene til hørselsskadene forbundet med musikere. Bruken av IEMene ble undersøkt ved hjelp av F-MIRE (field-micorphone-in-real-ear) målinger på fire forsøkspersoner ved øvinger, preproduksjoner, lydprøver og konserter. De A-vektede ekvivalentnivåene ble sammenlignet med grenseverdiene for støydoser satt av arbeidsmiljøloven, for å undersøke om lydnivåene musikerne ble utsatt for var skadelige. Forsøkspersonene er profesjonelle musikere som har spilt sammen i over 10 år. Etter målingene ble intervjuer utført med hver av de fire forsøkspersonene, for å se om målingene og konklusjonene fra undersøkelsen stemte overens med musikernes egne erfaringer. Spesialtilpassede formstøpte IEMer av hard akryl, ble laget til hver forsøksperson. IEMene ble utstyrt med innebyggede elektretmikrofoner, slik at lydnivåene i øregangen til musikerne kunne bli målt under ulike spillesituasjoner. Kalibrering og utregning av frekvensrespons til mikrofonene i IEMene ble gjennomført med en øresimulator. De målte ekvivalentnivåene ble konvertert fra lydnivå ved øregangen til et tilsvarende diffust felt utenfor øret, ved hjelp av standarden ISO 11904-1:2002. Ekvivalentnivåene "diffust felt utenfor øret" ble deretter A-vektet, og sammenlignet mellom forsøkspersoner og spillesituasjoner. Til slutt ble støydosene kalkulert ut i fra de A-vektede ekvivalentnivåene og grenseverdiene satt av arbeidsmiljøloven. Det ble funnet flere potensielt skadelige støydoser, som var over grenseverdiene definert av arbeids-miljøloven hos forsøkspersonene A, B og C. Ingen målinger på forsøksperson D var over grenseverdien satt av arbeidsmiljøloven, og dermed sannsynligvis ikke skadelige. Hvorfor forsøksperson D ikke ble utsatt for skadelige lydnivåer mens de an
format Dissertation
fullrecord <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_11250_3074851</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>11250_3074851</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-cristin_nora_11250_30748513</originalsourceid><addsrcrecordid>eNqNjjEOglAQRGksjHqH9QAkIBKNrYFIQYP25KsL-Qr7ze7HxDN4Du5Az8XEyAGsZpJ5M5mp8z7avntdjaCLYnWNrKlEhoIV1I3oOzKCmBrO3AweEoJIMaSGtDWMvIMMpamssmNJE4i2DcRummQR1H1b_RYffQtyQUICU4KGvnsOgXxhJTdDyHNnUqhKcDHqzFnG0Wl_cC-sh2-Uk2GV-_4q9PLA26y3oR_8w3wABXhPGQ</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>dissertation</recordtype></control><display><type>dissertation</type><title>Støydose-estimeringer fra musikere som bruker In Ear Monitorer: Resultater fra in situ F-MIRE målinger på scenen og i øvingssituasjoner</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Eeg, Mathias Schultz</creator><creatorcontrib>Eeg, Mathias Schultz ; Tronstad, Tron Vedul ; Formo, Daniel Buner</creatorcontrib><description>Profesjonelle musikere er ofte utsatt for potensielt skadelige lydnivåer. Så mye som 74% av profesjonelle musikere kan ha hørselsskader, som hørselstap, tinnitus, hyperacusis, diplacusis og/eller forvrengning. Bruk av hørselsvern kan være en effektiv metode for å unngå høye lydnivåer. Mange musikere har gått over til å bruke hørselsvernet in ear monitors (IEM). IEMer skal kunne forbedre signal-til-støyforholdet på scenen, noe som gir klarere lytting, men også potensielt lavere lyttenivåer. Hvordan musikere bruker IEMer er lite dokumentert, og det er derfor uvisst om IEMene faktisk beskytter hørselen til musikere. Denne oppgaven har undersøket bruken av IEMer hos profesjonelle rock/pop-musikere, og vil trekke slutninger rundt om IEMer kan være en av årsakene til hørselsskadene forbundet med musikere. Bruken av IEMene ble undersøkt ved hjelp av F-MIRE (field-micorphone-in-real-ear) målinger på fire forsøkspersoner ved øvinger, preproduksjoner, lydprøver og konserter. De A-vektede ekvivalentnivåene ble sammenlignet med grenseverdiene for støydoser satt av arbeidsmiljøloven, for å undersøke om lydnivåene musikerne ble utsatt for var skadelige. Forsøkspersonene er profesjonelle musikere som har spilt sammen i over 10 år. Etter målingene ble intervjuer utført med hver av de fire forsøkspersonene, for å se om målingene og konklusjonene fra undersøkelsen stemte overens med musikernes egne erfaringer. Spesialtilpassede formstøpte IEMer av hard akryl, ble laget til hver forsøksperson. IEMene ble utstyrt med innebyggede elektretmikrofoner, slik at lydnivåene i øregangen til musikerne kunne bli målt under ulike spillesituasjoner. Kalibrering og utregning av frekvensrespons til mikrofonene i IEMene ble gjennomført med en øresimulator. De målte ekvivalentnivåene ble konvertert fra lydnivå ved øregangen til et tilsvarende diffust felt utenfor øret, ved hjelp av standarden ISO 11904-1:2002. Ekvivalentnivåene "diffust felt utenfor øret" ble deretter A-vektet, og sammenlignet mellom forsøkspersoner og spillesituasjoner. Til slutt ble støydosene kalkulert ut i fra de A-vektede ekvivalentnivåene og grenseverdiene satt av arbeidsmiljøloven. Det ble funnet flere potensielt skadelige støydoser, som var over grenseverdiene definert av arbeids-miljøloven hos forsøkspersonene A, B og C. Ingen målinger på forsøksperson D var over grenseverdien satt av arbeidsmiljøloven, og dermed sannsynligvis ikke skadelige. Hvorfor forsøksperson D ikke ble utsatt for skadelige lydnivåer mens de andre tre forsøkspersonene ble, er av stor interesse. De ulike ekvivalentnivåene innad i gruppen vitner om at lyttingen fra IEMene til musikerne er hovedkilden til de høye lydnivåene, og at IEMene har mulighet til å både beskytte og skade hørselen til musikere. Dette samsvarer med funn fra tidligere studier (Fenderman &amp; Ricketts 2008; Santucci 2009). Lyttingen er noe musikerne selv styrer, og hvordan musikerne bruker IEMene bestemmer dermed i stor grad om IEMene beskytter eller skader hørselen deres. Hvordan musikerne skrur lydnivået på lyttingen deres er trolig påvirket av vaner, ulike krav til signal-støyforholdet, og bevissthet rundt lydnivåene. En instruering rundt hvordan IEMene burde brukes, i kombinasjon med at musikerne øver på dette, kan gjøre bruken av IEMene tryggere. Teknologi som gir musikerne mulighet til å se hvor høyt de har skrudd lyttingen deres kunne også gjort bruken av IEMer tryggere. Da kunne musikerne satt lyttingen til et trygt nivå på lydprøve, slik at de visste lydnivået ikke kom til å være skadelig på konsert. Funnene i denne undersøkelsen er lite generaliserbare, på grunn av et lite utvalg. En lignende, større undersøkelse burde gjennomføres, for å kartlegge om musikere utsettes for skadelige støydoser når de bruker IEMer, slik som funnene i denne undersøkelsen kan indikere. Videre undersøkelser innenfor bruken av IEMer blant musikere kan være nyttige, for å få en bedre forståelse av årsakene til hørselsskadene forbundet med musikere.</description><language>nor</language><publisher>NTNU</publisher><creationdate>2022</creationdate><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,311,780,885,4052,26567</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/11250/3074851$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Eeg, Mathias Schultz</creatorcontrib><title>Støydose-estimeringer fra musikere som bruker In Ear Monitorer: Resultater fra in situ F-MIRE målinger på scenen og i øvingssituasjoner</title><description>Profesjonelle musikere er ofte utsatt for potensielt skadelige lydnivåer. Så mye som 74% av profesjonelle musikere kan ha hørselsskader, som hørselstap, tinnitus, hyperacusis, diplacusis og/eller forvrengning. Bruk av hørselsvern kan være en effektiv metode for å unngå høye lydnivåer. Mange musikere har gått over til å bruke hørselsvernet in ear monitors (IEM). IEMer skal kunne forbedre signal-til-støyforholdet på scenen, noe som gir klarere lytting, men også potensielt lavere lyttenivåer. Hvordan musikere bruker IEMer er lite dokumentert, og det er derfor uvisst om IEMene faktisk beskytter hørselen til musikere. Denne oppgaven har undersøket bruken av IEMer hos profesjonelle rock/pop-musikere, og vil trekke slutninger rundt om IEMer kan være en av årsakene til hørselsskadene forbundet med musikere. Bruken av IEMene ble undersøkt ved hjelp av F-MIRE (field-micorphone-in-real-ear) målinger på fire forsøkspersoner ved øvinger, preproduksjoner, lydprøver og konserter. De A-vektede ekvivalentnivåene ble sammenlignet med grenseverdiene for støydoser satt av arbeidsmiljøloven, for å undersøke om lydnivåene musikerne ble utsatt for var skadelige. Forsøkspersonene er profesjonelle musikere som har spilt sammen i over 10 år. Etter målingene ble intervjuer utført med hver av de fire forsøkspersonene, for å se om målingene og konklusjonene fra undersøkelsen stemte overens med musikernes egne erfaringer. Spesialtilpassede formstøpte IEMer av hard akryl, ble laget til hver forsøksperson. IEMene ble utstyrt med innebyggede elektretmikrofoner, slik at lydnivåene i øregangen til musikerne kunne bli målt under ulike spillesituasjoner. Kalibrering og utregning av frekvensrespons til mikrofonene i IEMene ble gjennomført med en øresimulator. De målte ekvivalentnivåene ble konvertert fra lydnivå ved øregangen til et tilsvarende diffust felt utenfor øret, ved hjelp av standarden ISO 11904-1:2002. Ekvivalentnivåene "diffust felt utenfor øret" ble deretter A-vektet, og sammenlignet mellom forsøkspersoner og spillesituasjoner. Til slutt ble støydosene kalkulert ut i fra de A-vektede ekvivalentnivåene og grenseverdiene satt av arbeidsmiljøloven. Det ble funnet flere potensielt skadelige støydoser, som var over grenseverdiene definert av arbeids-miljøloven hos forsøkspersonene A, B og C. Ingen målinger på forsøksperson D var over grenseverdien satt av arbeidsmiljøloven, og dermed sannsynligvis ikke skadelige. Hvorfor forsøksperson D ikke ble utsatt for skadelige lydnivåer mens de andre tre forsøkspersonene ble, er av stor interesse. De ulike ekvivalentnivåene innad i gruppen vitner om at lyttingen fra IEMene til musikerne er hovedkilden til de høye lydnivåene, og at IEMene har mulighet til å både beskytte og skade hørselen til musikere. Dette samsvarer med funn fra tidligere studier (Fenderman &amp; Ricketts 2008; Santucci 2009). Lyttingen er noe musikerne selv styrer, og hvordan musikerne bruker IEMene bestemmer dermed i stor grad om IEMene beskytter eller skader hørselen deres. Hvordan musikerne skrur lydnivået på lyttingen deres er trolig påvirket av vaner, ulike krav til signal-støyforholdet, og bevissthet rundt lydnivåene. En instruering rundt hvordan IEMene burde brukes, i kombinasjon med at musikerne øver på dette, kan gjøre bruken av IEMene tryggere. Teknologi som gir musikerne mulighet til å se hvor høyt de har skrudd lyttingen deres kunne også gjort bruken av IEMer tryggere. Da kunne musikerne satt lyttingen til et trygt nivå på lydprøve, slik at de visste lydnivået ikke kom til å være skadelig på konsert. Funnene i denne undersøkelsen er lite generaliserbare, på grunn av et lite utvalg. En lignende, større undersøkelse burde gjennomføres, for å kartlegge om musikere utsettes for skadelige støydoser når de bruker IEMer, slik som funnene i denne undersøkelsen kan indikere. Videre undersøkelser innenfor bruken av IEMer blant musikere kan være nyttige, for å få en bedre forståelse av årsakene til hørselsskadene forbundet med musikere.</description><fulltext>true</fulltext><rsrctype>dissertation</rsrctype><creationdate>2022</creationdate><recordtype>dissertation</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNqNjjEOglAQRGksjHqH9QAkIBKNrYFIQYP25KsL-Qr7ze7HxDN4Du5Az8XEyAGsZpJ5M5mp8z7avntdjaCLYnWNrKlEhoIV1I3oOzKCmBrO3AweEoJIMaSGtDWMvIMMpamssmNJE4i2DcRummQR1H1b_RYffQtyQUICU4KGvnsOgXxhJTdDyHNnUqhKcDHqzFnG0Wl_cC-sh2-Uk2GV-_4q9PLA26y3oR_8w3wABXhPGQ</recordid><startdate>2022</startdate><enddate>2022</enddate><creator>Eeg, Mathias Schultz</creator><general>NTNU</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>2022</creationdate><title>Støydose-estimeringer fra musikere som bruker In Ear Monitorer: Resultater fra in situ F-MIRE målinger på scenen og i øvingssituasjoner</title><author>Eeg, Mathias Schultz</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-cristin_nora_11250_30748513</frbrgroupid><rsrctype>dissertations</rsrctype><prefilter>dissertations</prefilter><language>nor</language><creationdate>2022</creationdate><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Eeg, Mathias Schultz</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Eeg, Mathias Schultz</au><format>dissertation</format><genre>dissertation</genre><ristype>THES</ristype><Advisor>Tronstad, Tron Vedul</Advisor><Advisor>Formo, Daniel Buner</Advisor><btitle>Støydose-estimeringer fra musikere som bruker In Ear Monitorer: Resultater fra in situ F-MIRE målinger på scenen og i øvingssituasjoner</btitle><date>2022</date><risdate>2022</risdate><abstract>Profesjonelle musikere er ofte utsatt for potensielt skadelige lydnivåer. Så mye som 74% av profesjonelle musikere kan ha hørselsskader, som hørselstap, tinnitus, hyperacusis, diplacusis og/eller forvrengning. Bruk av hørselsvern kan være en effektiv metode for å unngå høye lydnivåer. Mange musikere har gått over til å bruke hørselsvernet in ear monitors (IEM). IEMer skal kunne forbedre signal-til-støyforholdet på scenen, noe som gir klarere lytting, men også potensielt lavere lyttenivåer. Hvordan musikere bruker IEMer er lite dokumentert, og det er derfor uvisst om IEMene faktisk beskytter hørselen til musikere. Denne oppgaven har undersøket bruken av IEMer hos profesjonelle rock/pop-musikere, og vil trekke slutninger rundt om IEMer kan være en av årsakene til hørselsskadene forbundet med musikere. Bruken av IEMene ble undersøkt ved hjelp av F-MIRE (field-micorphone-in-real-ear) målinger på fire forsøkspersoner ved øvinger, preproduksjoner, lydprøver og konserter. De A-vektede ekvivalentnivåene ble sammenlignet med grenseverdiene for støydoser satt av arbeidsmiljøloven, for å undersøke om lydnivåene musikerne ble utsatt for var skadelige. Forsøkspersonene er profesjonelle musikere som har spilt sammen i over 10 år. Etter målingene ble intervjuer utført med hver av de fire forsøkspersonene, for å se om målingene og konklusjonene fra undersøkelsen stemte overens med musikernes egne erfaringer. Spesialtilpassede formstøpte IEMer av hard akryl, ble laget til hver forsøksperson. IEMene ble utstyrt med innebyggede elektretmikrofoner, slik at lydnivåene i øregangen til musikerne kunne bli målt under ulike spillesituasjoner. Kalibrering og utregning av frekvensrespons til mikrofonene i IEMene ble gjennomført med en øresimulator. De målte ekvivalentnivåene ble konvertert fra lydnivå ved øregangen til et tilsvarende diffust felt utenfor øret, ved hjelp av standarden ISO 11904-1:2002. Ekvivalentnivåene "diffust felt utenfor øret" ble deretter A-vektet, og sammenlignet mellom forsøkspersoner og spillesituasjoner. Til slutt ble støydosene kalkulert ut i fra de A-vektede ekvivalentnivåene og grenseverdiene satt av arbeidsmiljøloven. Det ble funnet flere potensielt skadelige støydoser, som var over grenseverdiene definert av arbeids-miljøloven hos forsøkspersonene A, B og C. Ingen målinger på forsøksperson D var over grenseverdien satt av arbeidsmiljøloven, og dermed sannsynligvis ikke skadelige. Hvorfor forsøksperson D ikke ble utsatt for skadelige lydnivåer mens de andre tre forsøkspersonene ble, er av stor interesse. De ulike ekvivalentnivåene innad i gruppen vitner om at lyttingen fra IEMene til musikerne er hovedkilden til de høye lydnivåene, og at IEMene har mulighet til å både beskytte og skade hørselen til musikere. Dette samsvarer med funn fra tidligere studier (Fenderman &amp; Ricketts 2008; Santucci 2009). Lyttingen er noe musikerne selv styrer, og hvordan musikerne bruker IEMene bestemmer dermed i stor grad om IEMene beskytter eller skader hørselen deres. Hvordan musikerne skrur lydnivået på lyttingen deres er trolig påvirket av vaner, ulike krav til signal-støyforholdet, og bevissthet rundt lydnivåene. En instruering rundt hvordan IEMene burde brukes, i kombinasjon med at musikerne øver på dette, kan gjøre bruken av IEMene tryggere. Teknologi som gir musikerne mulighet til å se hvor høyt de har skrudd lyttingen deres kunne også gjort bruken av IEMer tryggere. Da kunne musikerne satt lyttingen til et trygt nivå på lydprøve, slik at de visste lydnivået ikke kom til å være skadelig på konsert. Funnene i denne undersøkelsen er lite generaliserbare, på grunn av et lite utvalg. En lignende, større undersøkelse burde gjennomføres, for å kartlegge om musikere utsettes for skadelige støydoser når de bruker IEMer, slik som funnene i denne undersøkelsen kan indikere. Videre undersøkelser innenfor bruken av IEMer blant musikere kan være nyttige, for å få en bedre forståelse av årsakene til hørselsskadene forbundet med musikere.</abstract><pub>NTNU</pub><oa>free_for_read</oa></addata></record>
fulltext fulltext_linktorsrc
identifier
ispartof
issn
language nor
recordid cdi_cristin_nora_11250_3074851
source NORA - Norwegian Open Research Archives
title Støydose-estimeringer fra musikere som bruker In Ear Monitorer: Resultater fra in situ F-MIRE målinger på scenen og i øvingssituasjoner
url https://sfx.bib-bvb.de/sfx_tum?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2025-01-07T23%3A39%3A26IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.genre=dissertation&rft.btitle=St%C3%B8ydose-estimeringer%20fra%20musikere%20som%20bruker%20In%20Ear%20Monitorer:%20Resultater%20fra%20in%20situ%20F-MIRE%20m%C3%A5linger%20p%C3%A5%20scenen%20og%20i%20%C3%B8vingssituasjoner&rft.au=Eeg,%20Mathias%20Schultz&rft.date=2022&rft_id=info:doi/&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E11250_3074851%3C/cristin_3HK%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&disable_directlink=true&sfx.directlink=off&sfx.report_link=0&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true