Støydose-estimeringer fra musikere som bruker In Ear Monitorer: Resultater fra in situ F-MIRE målinger på scenen og i øvingssituasjoner

Profesjonelle musikere er ofte utsatt for potensielt skadelige lydnivåer. Så mye som 74% av profesjonelle musikere kan ha hørselsskader, som hørselstap, tinnitus, hyperacusis, diplacusis og/eller forvrengning. Bruk av hørselsvern kan være en effektiv metode for å unngå høye lydnivåer. Mange musikere har gått over til å bruke hørselsvernet in ear monitors (IEM). IEMer skal kunne forbedre signal-til-støyforholdet på scenen, noe som gir klarere lytting, men også potensielt lavere lyttenivåer. Hvordan musikere bruker IEMer er lite dokumentert, og det er derfor uvisst om IEMene faktisk beskytter hørselen til musikere. Denne oppgaven har undersøket bruken av IEMer hos profesjonelle rock/pop-musikere, og vil trekke slutninger rundt om IEMer kan være en av årsakene til hørselsskadene forbundet med musikere. Bruken av IEMene ble undersøkt ved hjelp av F-MIRE (field-micorphone-in-real-ear) målinger på fire forsøkspersoner ved øvinger, preproduksjoner, lydprøver og konserter. De A-vektede ekvivalentnivåene ble sammenlignet med grenseverdiene for støydoser satt av arbeidsmiljøloven, for å undersøke om lydnivåene musikerne ble utsatt for var skadelige. Forsøkspersonene er profesjonelle musikere som har spilt sammen i over 10 år. Etter målingene ble intervjuer utført med hver av de fire forsøkspersonene, for å se om målingene og konklusjonene fra undersøkelsen stemte overens med musikernes egne erfaringer. Spesialtilpassede formstøpte IEMer av hard akryl, ble laget til hver forsøksperson. IEMene ble utstyrt med innebyggede elektretmikrofoner, slik at lydnivåene i øregangen til musikerne kunne bli målt under ulike spillesituasjoner. Kalibrering og utregning av frekvensrespons til mikrofonene i IEMene ble gjennomført med en øresimulator. De målte ekvivalentnivåene ble konvertert fra lydnivå ved øregangen til et tilsvarende diffust felt utenfor øret, ved hjelp av standarden ISO 11904-1:2002. Ekvivalentnivåene "diffust felt utenfor øret" ble deretter A-vektet, og sammenlignet mellom forsøkspersoner og spillesituasjoner. Til slutt ble støydosene kalkulert ut i fra de A-vektede ekvivalentnivåene og grenseverdiene satt av arbeidsmiljøloven. Det ble funnet flere potensielt skadelige støydoser, som var over grenseverdiene definert av arbeids-miljøloven hos forsøkspersonene A, B og C. Ingen målinger på forsøksperson D var over grenseverdien satt av arbeidsmiljøloven, og dermed sannsynligvis ikke skadelige. Hvorfor forsøksperson D ikke ble utsatt for skadelige lydnivåer mens de an