Preventive og korrigerende tiltak. Groe på Nansen-klasse fregatt

Groe byr på utfordringer og uheldige konsekvenser for drift av Sjøforsvarets fartøyer. Kontroll av groe på en god måte kan gi operasjonelle fordeler og reduserte utgifter. I denne oppgaven har vi tatt for oss hvordan groe vil påvirke et fregattskrog med hensyn på endringen i motstand. Vi har lagt vekt på de økonomiske, operasjonelle og miljømessige aspektene som kommer som følge av mangel på vedlikehold av skroget. Ettersom hverken groe- eller bunnstoffteori ikke undervises på sjøkrigsskolen har vi satt oss inn i dette på eget initiativ og presenterer funnene våre i denne oppgaven. Det blir også presentert ulike løsninger for rengjøring av skroget når det ligger til kai. Beregningene vi har gjennomført i oppgaven er gjort på et fregattskrog i slepetanken på Sjøkrigsskolen og følger ITTC 7.5-02-02-03 for beregning av motstandkoeffisienter. Vi kommer fram til at det er en mulig å redusere CO2 utslippene til èn fregatt som går i 15 knop med over 4 tonn per døgn som følge av groe. Dagens vedlikeholdsrutiner på fregattskrog i Sjøforsvaret gjennomføres hvert 2.5 år når skipet ligger i tørrdokken. Dette er tilstrekkelig med tid for at groe skal etablere seg som tungt slim. Vi konkluderer med at det er meget gunstig å bytte bunnstoff til et uten giftstoffer og i tillegg innføre rutiner for jevnlig vask med vaskeroboten ECOsubsea når skipet ligger til kai. Forbedret kontroll av groe på et fregattskrog vil kunne gi Sjøforsvaret betydelige årlige besparelser og/eller redusere fartøyenes klimafotspor samtidig som en øker operativ rekkevidde og operativ tid ute i sjøen. Basert på dette arbeidet mener vi at det også er et vesentlig potensial for innsparinger/operasjonelle forbedringer mtp å redusere groe på andre fartøy i Sjøforsvarets flåte og derfor bør følges nøye opp videre.