Fysisk aktivitet i behandling av depresjon - sykepleier og pasienters erfaringer

Bakgrunn: Depresjon er en psykisk lidelse rom rammer millioner av mennesker over hele verden. Sykdomsbyrden for samfunnsperspektivet er stort, og tilstanden skaper store økonomiske konsekvenser. Det finnes en rekke behandlingsmetoder for depresjon, blant annet samtaleterapi og antidepressiva. Forsking har vist at også fysisk aktivitet har god effekt i behandling av depresjon, og for å forebygge tilbakefall. Dette er en enkel og billig behandlingsmetode, med en rekke positive effekter, både for pasienter og samfunnet. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få et større innblikk i pasienters og sykepleiers erfaringer ved bruk av fysisk aktivitet i behandling av depresjon, og hvordan en kan benytte denne type behandling for pasientgruppen. Metode: Denne oppgaven er en litteraturoversikt. For å besvare oppgaven har vi tatt utgangspunkt i fem kvalitative vitenskapelig artikler, gjennom Friberg’s metode for integrativ litteraturoversikt. Det er også brukt relevant pensum supplert med annen litteratur. Resultater: Resultatene er gjennomgående et positivt utbytte ved bruken av fysisk aktivitet i behandling av depresjon. De sentrale faktorene ved bruken av denne behandlingsmetoden går på pasientens motivasjon. Det finnes en rekke barrierer dersom fysisk aktivitet skal benyttes i behandlingsforløp. Det er likevel mye informasjon tilgjengelig som tyder på at fysisk aktivitet har potensiale til å gi økt mestringsfølelse og en reduksjon av depresjonssymptomer. Fysisk aktivitet medfører heller ingen bivirkninger sammenlignet med medikamentell behandling og bør anvendes på linje med andre behandlingsformer. Ved bruk av denne metoden er det viktig med god tilrettelegging fra sykepleier. Nøkkelord: Fysisk aktivitet, depresjon, sykepleier, motivasjon og psykisk helse