Tannhelserefusjoner fra folketrygden : Utgifter og mottakere i perioden 2011-2021
Formålet med rapporten er å styrke kunnskapsgrunnlaget om sosioøkonomiske og regionale forhold knyttet til den voksne befolkningens bruk av tannhelsetjenester. Nærmere bestemt er det en målsetning å øke kunnskapene om personer som mottar refusjoner over folketrygden. I rapporten studeres det hvem so...
Gespeichert in:
Veröffentlicht in: | Rapporter 2023 |
---|---|
Hauptverfasser: | , |
Format: | Report |
Sprache: | nor |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Formålet med rapporten er å styrke kunnskapsgrunnlaget om sosioøkonomiske og regionale
forhold knyttet til den voksne befolkningens bruk av tannhelsetjenester. Nærmere bestemt er det
en målsetning å øke kunnskapene om personer som mottar refusjoner over folketrygden. I
rapporten studeres det hvem som mottar refusjoner, og om det er sosioøkonomiske og regionale
forskjeller i hvordan refusjonene fordeler seg i befolkningen.
Rapporten er en videreføring av to rapporter fra 2015 og 2017, der den første var basert på
refusjoner for behandling hos tannleger gjennom året 2014. Den siste, «Utgifter til behandling hos
tannlege og tannpleier 2014-2016. En sosioøkonomisk analyse av voksne mottakere av
folketrygdrefusjoner» var derimot basert på refusjonskrav fra begge personellgruppene som kan ha
avtale med Helsedirektoratets Helseøkonomiforvaltning på tannhelsefeltet. Analysens datamateriale
dekket den gang tre årganger med refusjoner, hentet fra KUHR-databasen (Kontroll- og utbetalinger
av helserefusjoner). Etter dette har ytterligere fem årganger med refusjoner av nyere dato blitt
tilgjengelige (2017-2021). I tillegg er det hentet inn ytterligere tre årganger med eldre data (2011-
2013). Til tross for at kvaliteten på de sistnevnte er lavere enn for nyere data, har det altså vært
mulig å følge enkelte hovedtrekk i mottak av tannhelserefusjoner gjennom en tiårsperiode.
Som i de tidligere analysene er det tatt utgangspunkt i de brukermønstrene som er registrert for de
enkelte år – for så å se på eventuelle endringer fra år til år. Men med en så lang tidsserie har det i
tillegg vært mulig å følge de enkelte pasientene gjennom en lengre periode og blant annet kunne
belyse i hvilken grad pasientpopulasjonen skiftes ut over tid. |
---|