Sirkulærøkonomi med fokus på plastemballasje til planter levert til grøntanlegg langs vei : i samarbeid med Statens Vegvesen

Formålet med denne bachelor oppgaven er å undersøke tilnærmingen grøntanleggsbransjen har til sirkulærøkonomi. Dette undersøker oppgaven i lys av hvordan plastemballasje blir håndtert i grøntanleggsbransjen, med nærmere fokus på plastpotter. Da kom jeg fram til problemstillingen «Hva skjer med plast...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
1. Verfasser: Mahmud, Rida
Format: Dissertation
Sprache:nor
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Formålet med denne bachelor oppgaven er å undersøke tilnærmingen grøntanleggsbransjen har til sirkulærøkonomi. Dette undersøker oppgaven i lys av hvordan plastemballasje blir håndtert i grøntanleggsbransjen, med nærmere fokus på plastpotter. Da kom jeg fram til problemstillingen «Hva skjer med plastpotter som brukes til planter i grøntanlegg?», i samarbeid med Statens Vegvesen. Målet med oppgaven er å gi et søkelys på gjenbruk av plastpotter, finne ut om det er alternativer til plast, og om det er noen forbedringsmuligheter aktørene i grøntanleggsbransjen kan gjøre. I litteraturstudie blir strategiene «Norges Plaststrategi» og «Nasjonal Strategi for En Grønn Sirkulær Økonomi», opplyst for å beskrive regjeringens ønsker og tiltak ovenfor plastproblemet og sirkulærøkonomi i Norge. Plaststrategien beskrev tiltak som øking av produsentansvar til plastprodusenter, og ønsker at transportvirksomheten styrker arbeidet med opprydding av plastavfall og forebyggende tiltak mot tilførsel av plastavfall til miljøet. Strategien for en grønn sirkulær økonomi beskriver også ansvaret staten har som byggherre. De har ansvar for å redusere bygg avfall fra statelige byggeprosjekter, og fremme ombruk av byggemateriale. Gjennom intervjuene med representanter fra Norges største pottedistributør, planteskoler, anleggsgartnerfirma, bransjeorganisasjoner, avfallshåndteringsbedrift, hagesentre og befaring til en av disse planteskolene undersøker oppgaven problemstillingen. Disse aktørene utgjør leddene i plastpottens verdikjede, og var derfor viktig å intervjue. Det oppgaven fant ut fra planteskolene, var at de ikke har noe form for returordning på plastpotter som de sender ut til anlegg og hagesentre. Hovedgrunnen til fraværende returordning hos planteskolene er sykdom, og økonomi. Funnene hos anleggsgartnerfirmaet er at de ikke leverer tilbake plastpotter, fordi det er ingen intensiver fra planteskolens side. Som betyr at de blir kastet til resirkulering, eller brent for energiutnyttelse. Oppgaven konkluderte at det ikke er et bedre alternativ for plastpotter, fordi ingen alternativer er like robust, og holdbare. Derfor må verdikjeden til plastpottene gå fra en lineær til en sirkulær livssyklus, for å øke ombruk av plastpottene, og ikke kaste de til resirkulering. Staten Vegvesen som en statelig byggherre kan da stille krav om resirkulerbare plastpotter, og krav til at pottene skal sendes tilbake til planteskolene. Krav for et mer bærekraftig byggeprosjekt.