En kvalitativ studie om hvordan lærere på mellomtrinnet forstår og bruker dialogiske klassesamtaler

Formålet med denne masteroppgaven har vært å lære om og undersøke hvilke erfaringer lærere har med dialogiske klassesamtaler. Oppgaven bygger på en forståelse om at en dialogisk tilnærming til undervisningen er med på å støtte elevers tenking, læring, mestring, kommunikasjon, relasjon, akkulturasjon og demokratisk engasjement. Til tross for at en dialogisk tilnærming til undervisningen bidrar til elevers faglige og sosiale utvikling har tidligere forskning vist at lærerstemmen, spørsmål-svar-sekvenser og resitasjon preger undervisningspraksisen i klasserommene. De teoretiske perspektivene oppgaven bygger på består av tre deler. Først presenteres dialogismen som et rammeverk og filosofisk syn på mennesker i en kontinuerlig dialog med omverden. Videre redegjøres det for begrepet dialog og dialogforståelsen i pedagogikken, før det til slutt presenteres en praktisk form for dialog i konteksten av en dialogisk undervisning. På bakgrunn av dette vil oppgaven undersøke hvilke erfaringer lærere har med å bruke klassesamtaler i undervisningen sin, hvordan de forstår dialog og eventuelle utfordringer de møter i sin tilrettelegging for klassesamtalen. Problemstilling er: “På hvilke måter forstår og bruker lærere på mellomtrinnet dialogiske klassesamtaler?” For å besvare problemstillingen ble det gjennomført fire kvalitative forskningsintervju med lærere som arbeider på mellomtrinnet (4.-7.klasse). Kvalitativt forskningsintervju ble brukt som metode for å få innsyn i deres erfaringer, tanker og forståelse. Intervjuene ble videre analysert ved hjelp av en tematisk analyse. I bearbeidingen av datamaterialet ble det utarbeidet fire tema som rammer inn funnene. Disse temaene er (1) Dialogforståelse, (2) Hensikten med klassesamtalen, (3) Elementer som påvirker klassesamtalen og (4) Lærernes strategier for gjennomføring av klassesamtalen. De mest sentrale funnene viser blant annet at informantene var opptatt av selve elevytringen fremfor innholdet i ytringene og at de hadde en begrenset forståelse av hva som gjorde klassesamtalene dialogiske. Altså kan en bevisstgjøring av kvalitetene som gjør en klassesamtale dialogisk bidra til at lærere kan skape egne dialoger i sine klasserom, og på sikt øke kvaliteten på de allerede eksisterende samtalene. Det fremkom også at informantene så på klassemiljøet som betydningsfullt for gjennomføringen av klassesamtaler, og verdier som trygghet, lytting og respekt stod sentralt. De anerkjente også at klassesamtalen kunne brukes i tilrettele