På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge

Som andre flyktninger må LHBTIQ+-flyktninger håndtere utfordringer knyttet til å komme i utdanning eller arbeid, samt usikkerhet knyttet til asylsøkerprosessen, men gruppen har tilleggsutfordringer som er knyttet til kryssende identiteter og minoritetsstress. I vår undersøkelse, som baserer seg på individuelle dybdeintervjuer med skeive flyktninger og gruppeintervjuer med integreringsaktører, viser vi at det fortsatt finnes utfordringer som må løses. Erfaringene vi har vist til i denne rapporten viser at det på institusjonsnivå er en rekke barrierer for trygg integrering av LHBTIQ+-flyktninger. Introduksjonsprogrammet er både en rettighet og en plikt for nyankomne flyktninger og familiegjenforente. På institusjonsnivået er det heteronormative klasserommet en barriere for god og trygg integrering av flyktninger med skeiv identitet. Risikoen for mobbing og trakassering, samt manglende kompetanse blant ansatte, får konsekvenser ikke bare for den enkelte flyktning, men også mottakersamfunnet. I Norge får flyktninger ett tilbud om bosettingskommune. Som vist kan mangel på skeivt nettverk og / eller ulike grader av frykt, medføre at LHBTIQ+-flyktninger vil flytte fra sin bosettingskommune. Dette kan innebære at vedkommende mister retten til introduksjonsprogram og økonomisk stønad. Manglende språkkunnskaper er en barriere for integrering og på institusjonsnivået relateres dette til utfordringer ved bruk av tolk når LHBTIQ+-flyktningen samhandler med forskjellige offentlige aktører. Slike utfordringer påvirker kartleggingen av individuelle ressurser og behov som LHBTIQ+-flyktninger kan ha i forbindelse med viktige integreringsdomener som bosetting, utdanning, arbeid og helse. Her er det verdt å merke seg koblingen mellom institusjonelle og personlige nivåer. LHBTIQ+-flyktninger er ikke en homogen gruppe slik at på individnivå vil dette være ulikt. En form for sosial kapital som kan styrke den enkelte LHBTIQ+-flyktning i integreringsprosessen er ulike former for personlige relasjoner og skeive nettverk. Slike nettverk kan skape et trygt rom i hverdagen for skeive flyktninger, noe som kan styrke deres håndtering av hverdagsutfordringer og robusthet i møte med ulike former for diskriminering. På individnivå ser vi at LHBTIQ+-flyktningene mangler kunnskap om egne rettigheter. Å ha kontakt med Skeiv Verden, har her vært til god hjelp for noen, mens andre ikke har benyttet seg av skeive nettverk. Manglende kunnskap om egne rettigheter gjør unge LHBTIQ+-flyktninger særl