En integrativ litteraturstudie om friluftsliv som terapeutisk arena

Hensikt: I denne masteroppgaven var formålet å belyse hvordan friluftsliv kan benyttes som en terapeutisk arena i møte med ungdom, for å fremme mestring og livskvalitet og derved kunne forebygge psykiske lidelser. Metode: Masteroppgaven er basert på en integrativ litteraturgjennomgang. For å besvare problemstillingen ble følgende norske og engelske søkeord valgt: friluftsliv/outdoor life/wilderness therapy, psykisk helse/mental health, ungdom/adolecents/young adults. Det ble foretatt systematiske elektroniske søk i følgende database: Oria, Google Scholar, Idunn, PubPsych og PubMed. Totalt ga søket treff på 309 studier. Studiene er fra tidsperioden 2011-2021. Til sammen ble 95 sammendrag lest med utgangspunkt i tittel på forskningsstudiene. Etter dette ble 10 forskningstudier vurdert som aktuelle med utgangspunkt i studienes sammendrag. Etter lesing av disse i fulltekst var det 5 studier som imøtekom inklusjonskriteriene. Resultater: Igjennom analysen av forskningsstudiene ble 3 hovedtemaer identifisert: (i) Naturen er helsefremmende, (ii) Stillheten og roen, (iii) Mestring og livskvalitet. Hovedteamene som framkom igjennom oppgavens analyse blir diskutert opp mot oppgavens teoretiske forståelsesramme. Konklusjon: Hensikten med denne studien var å belyse hvordan friluftsliv kan være en terapeutisk arena i møte med ungdom for å fremme mestring og livskvalitet og derved kunne forebygge psykiske lidelser. Dette ble gjennomført ved en integrativ litteraturstudie. De 5 forskningsstudiene som ble inkludert viser til at friluftsliv ser ut til å kunne være en terapeutisk arena der ungdom gis mulighet til å erfare økt mestring og livskvalitet. Friluftsliv gir ungdom et pusterom med ro og muligheter til refleksjon, tilstedeværelse og til å utforske sider ved seg selv som kan gi en opplevelse av mestring og økt livskvalitet. Det vil si at ved bruk av naturen som en terapeutisk arena kan ungdomenne gjennom deltakelse i friluftsliv erfare muligheten til å lære nye måter å forstå seg selv på. Dette kan gi mestring og økt livskvalitet i en hverdagslig arena uten at ungdom heller behøver å kjenne på at lidelser vektlegges eller at det brukes sykdomsbegreper. Potensialet ved dette er at friluftsliv kan være en arena som er mindre stigmatiserende. Videre vil det å være i naturen kunne fungere som en god medisin for mange ungdom i hverdagen og som videre kan forebygge medikalisering.