Regulatoriske barrierer og drivere for industriell symbiose i Vestland

Norge sendte i 2020 inn sine forsterkede klimamål, med mål om å redusere utslippene med minst 50% innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Skal vi halvere utslippene sammenlignet med 1990-nivå innen 2030 og nå netto null må vi akselerere omstillingen fra tradisjonelt til grønt. Dette legger et stort press på den norske industrien om å gjøre en radikal omstilling de neste årene. Å gå vekk fra eksisterende metoder og se etter en grunnleggende fornyelse av teknologi og komplette nye radikale innovasjoner, vil være avgjørende for å oppnå de ønskede resultatene. Dette forskningsprosjektet har tatt for seg industriell symbiose og sett på ulike regulatoriske barrierer og drivere som oppstår ved etablering av en industriell symbiose i Vestland. I tillegg har det blitt undersøkt hvordan styringsmaktene kan legge til rette for at det regulatoriske skal støtte opp under og være en driver for etablering av industriell symbiose. Gjennom prosjektet har relevante aktører blitt intervjuet og har sammen med analyse av offentlige rapporter og andre dokumenter, dannet grunnlaget for å besvare forskningsspørsmålene. Funnene i forskningen viser til tre barrierer og tre drivere som er sentrale for etablering av industriell symbiose i Vestland; nettkapasitet, klassifisering av restråstoffer og biprodukter, kompleksitet og usikkerhet, skatt, avgifter og subsidier, offentlige anskaffelser, arealregulering. Rammeverket for dagens reguleringer er tilpasset en lineær økonomi. For å gjennomføre den omstillingen som det er satt et mål om, og transformere det regulative til en driver som kan bidra til å overkomme barrierene, så er det behov for oppdaterte regelverk, bransjesatsinger, tilpassede statlige virkemidler, arealregulering, endrede rammevilkår for nettselskaper og nye reguleringer for restråstoffer og biprodukter.