Debatt som metode for å utvikle elevers kritiske tenkning i naturfag

Kritisk tenkning er en sentral kompetanse i samfunnet og arbeidsliv, og derfor et viktig mål i elevenes opplæring. Målet med denne studien er å se på sammenhengen mellom debatt som undervisningsmetode og elevers kritiske tenkning i naturfag. Oppgavens problemstilling vil bli besvart gjennom følgende tre forskningsspørsmål: 1) Hvordan bruker lærere klasseromsdebatt som metode i naturfag, 2) Hvilke elementer tilknyttet kritisk tenkning kommer til uttrykk i debatt som undervisningsmetode, og 3) Hvilken effekt har debatt som undervisningsmetode på elevenes kritiske tenkning. Vi utførte en litteraturstudie hvor vi gikk systematisk fram for å finne forskningsartikler som kunne belyse vår problemstilling. Søkeprosessen resulterte i åtte inkluderte artikler. Artiklene ble funnet gjennom en omfattende søkeprosess hvor artiklene som oppfylte inkluderingskriteriene våre ble inkludert. Rådata ble hentet ut ved å markere strofer og sitater som var relevante for forskningsspørsmålene. Videre ble rådata analysert gjennom en induktiv tematisk analyse. Fra analysen identifiserte vi seks temaer som svarte til tilnærminger lærerne hadde i de ulike debattene. Tilnærmingene var rollefordeling, form for forarbeid, tildeling av standpunkt, valg av debattform og struktur, form for avslutning og ulike typer hjelpemidler. Videre identifiserte vi åtte elementer av kritisk tenkning som var til stede i debattene. Elementene var å analysere, tolke, trekke slutninger, forklare, reflektere, evaluere, se ulike perspektiver og finne og anvende informasjon. Tilnærmingene som var oftest å finne i de ulike studiene var ulike former for forarbeid, tildeling av standpunkt og debattform og struktur. Vi fant også at elementene ved kritisk tenkning som var mest fremtredende i debattene var å forklare, se ulike perspektiver og finne og bruke informasjon. Studiene viste at debattene hadde en positiv effekt på ulike områder ved kritisk tenkning. Dette var elevenes argumentasjon, perspektivtaking, refleksjon, kildevurdering og evnen til å konkludere. Vi fant ingen klare sammenhenger mellom lærernes ulike tilnærminger til debatten, hvilke elementer ved kritisk tenkning som var til stedet eller om dette førte til en effekt på elevenes kritiske tenkning. Likevel, indikerer våre funn at når man skal bruke debatt som undervisningsmetode i naturfag, kan det være hensiktsmessig å gjøre enkelte forberedelser til debatten, slik som å kartlegge elevenes ståsted på forhånd, bruke tid på å reflektere over ulemper