Ammeerfaringer hos førstegangsfødende
Bakgrunn: Morsmelk har mange gode helsegevinster for både mor og barn, derfor anbefaler Verdens helseorganisasjon (WHO) fullamming til alle spedbarn frem til fylte 6 måneder. Globalt sett fullammes kun 41% av alle barn. Tall fra Norge viser at 44% fullammer barna sine etter 4 måneders alder, og kun...
Gespeichert in:
Hauptverfasser: | , |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Bakgrunn: Morsmelk har mange gode helsegevinster for både mor og barn, derfor anbefaler Verdens helseorganisasjon (WHO) fullamming til alle spedbarn frem til fylte 6 måneder. Globalt sett fullammes kun 41% av alle barn. Tall fra Norge viser at 44% fullammer barna sine etter 4 måneders alder, og kun 17% fullammer ved 5,5 måneds alder. Vi ønsket å se nærmere på hvorfor antall fullammede barn reduseres over tid det første halve leveåret, til tross WHO sin anbefaling, og de gode helsegevinstene ved å gi barnet morsmelk.
Mål: Identifisere ammeutfordringer hos kvinner som har ønsket å fullamme, men som ikke har fått det til. Videre er det ønskelig å se på om det finnes tiltak for å forebygge disse utfordringene som fører til tidlig ammeslutt, slik at flere kvinner på sikt kan få til fullamming i 6 måneder.
Metode: En kvalitativ studie med semistrukturerte individualintervjuer fra 10 førstegangsfødende kvinner, fra alle landsdeler i Norge.
Resultater: Deltakerne i studien opplever avvik i forbindelse med ammeinformasjon – og veiledning både i svangerskapsomsorgen, under sykehusoppholdet etter fødsel og helsestasjonen i barseltiden. For lite og for dårlig informasjon og veiledning er to faktorer som skiller seg ut, og baserer seg på helsepersonellets tidspress på jobb og mangel på kunnskap for å klare å veilede kvinner med ammeutfordringer. Dette medfører ufrivillig tidlig ammeslutt hos førstegangsfødende kvinner. Den vanligste utfordringen som oppstår i forbindelse med tidlig ammeslutt er utilstrekkelig melkeproduksjon. Kvinnene forteller også om et ammepress i samfunnet som medfører stigmatisering og en følelse av skam.
Konklusjon: Det bør rettes mer fokus på å øke kunnskapen om amming til helsepersonell som arbeider med gravide og barselkvinner, og det bør prioriteres mer tid til individualisert ammeveiledning både i svangerskapsomsorgen og i barselomsorgen for å fremme ammevarigheten for førstegangsfødende kvinner i Norge. Det finnes en rekke tiltak man kan forsøke ved lav melkeproduksjon. Tiltakene må dog individualiseres den enkelte kvinne. Tiltak for å øke melkeproduksjonen og på sikt øke ammevarigheten er: god informasjon – og veiledning til kvinnene, tidlig ammestart, pumpe etter amming, legge barnet til brystet oftere, hud – til – hud kontakt, fremme ro og velvære, forhindre stress, god ammestilling, godt sugetak, hjelpemidler som hjelpebryst, brystskjold og oksytocinspray. Helsepersonell bør bli mer kritiske i bruken av morsmelkerstatning, og kun gi det |
---|