Sammenlikning av mekanisk og termisk avlusing: Klekkesuksess og larveutvikling fra eggstrenger med vurdering av smittepotensial hos lakselus (Lepeophtheirus salmonis)

Norsk lakseoppdrett har hatt en god økonomisk og produksjonsmessig vekst siden 2000-tallet. De siste årene har produksjonen likevel stagnert på grunn av utfordringer med lakselus (Lepeophtheirus salmonis Krøyer, 1837). Mekaniske og termiske avlusingsmetoder utgjør i dag de hyppigst benyttede behandlingsmetodene mot lakselus. Ingen av disse metodene er 100 % effektive, noe som gjør at noe lus også kommer tilbake til merda og utgjør en risiko for videre smitte. Målet for denne studien var å undersøke og sammenligne klekking og overlevelse av lakselus-larver som klekker fra eggstrenger som har vært gjennom mekaniske (Hydrolicer og SkaMik) og termiske (Optilicer) avlusingsmetoder og å vurdere smittepotensialet til disse lakselus-larvene etter behandling. Eggstrenger som ikke hadde vært behandlet (FØR-prøver) ble sammenlignet med eggstrenger som hadde gått gjennom de ulike behandlingstypene (ETTER-prøver). Eggstrengpar/single eggstrenger fra opp til 10 kjønnsmodne hunnlus fra tre ulike prøvetidspunkter (FØR, FILTER og ETTER) i behandlingen ble klekket under kontrollerte betingelser i laboratorie, der nauplie- og kopepoditt stadiene ble kvantifisert. Andelen eggstrenger som klekket var lik mellom FØR- og ETTER-prøvene (hhv. 85-98 og 88-95 %) for de ulike behandlingstypene. Det var ingen forskjell i gjennomsnittlig klekkeprosent (prosent nauplier per totalt antall egg i eggstrengen) mellom eggstrengene i FØR-prøvene (52,2-66,1 %) og ETTER-prøvene (57,6-66,0 %), og heller ikke mellom de ulike behandlingstypene. FØR- og ETTER-prøvene for Hydrolicer og SkaMik var like for både kopepoditt-overlevelse (prosent aktive kopepoditter per totalt antall egg i eggstrengen) og antall aktive kopepoditter per eggstreng. Det ble derimot registrert en signifikant lavere overlevelse av kopepoditter for ETTER-prøvene sammenlignet med FØR-prøvene for Optilicer både i % (FØR; 59,2 ± 22,7 %, ETTER; 39 ± 26,4 %) og antall kopepoditter per eggstreng (FØR; 213 ± 100 individer, ETTER; 129 ± 105 individer; p < 0,05). Det var også forskjell mellom FØR- og ETTER-prøvene for Optilicer i overlevelsen fra nauplie til kopepoditt-stadiet (prosent aktive kopepoditter per totalt antall aktive nauplier fra eggstrengen). Dette betyr at Hydrolicer og SkaMik har liten, og lik, påvirkning på klekking og larveutvikling, mens Optilicer sannsynligvis har en viss påvirkning på utviklingen til kopepoditt og at det derfor er noe færre kopepoditter som kan smitte videre etter termisk behandling. Det estimerte