Dinner Diplomats: A study of the social hierarchies and connections in and around the Norwegian Community in Shanghai, seen through a dinner arranged in 1924
Denne masteroppgaven bruker en middag holdt av den Norske Generalkonsulen i Shanghai, Nicolai Aall, for den Norske Ministeren i Beijing i 1924 som ett eksempel på hvordan og hvor det Norske samfunnet i Shanghai stod i 1924. Det er sett gjennom privatarkivene avlevert av Generalkonsulen, som gir ett...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | eng |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Denne masteroppgaven bruker en middag holdt av den Norske Generalkonsulen i Shanghai, Nicolai Aall, for den Norske Ministeren i Beijing i 1924 som ett eksempel på hvordan og hvor det Norske samfunnet i Shanghai stod i 1924. Det er sett gjennom privatarkivene avlevert av Generalkonsulen, som gir ett unikt innsyn i hvilke valg og prioriteringer som ble gjort når denne middagen skulle forberedes. Middagen blir analysert først gjennom å gå gjennom hva som ble bestilt, hva den offisielle timeplanen var, hvordan middagen ble organisert, og hvor og hvorfor den ble holdt der den ble holdt. Gjennom dette får vi innsyn i hva nordmennene i Shanghai hadde lyst å presentere seg som, og hvem som affilierte seg med nordmennene. Det blir etablert at fransk eksklusivitet og luksus er ett tydelig tegn på at dette er en gruppe nordmenn ville være nær, men det var ingen franskmenn ved middagen. Det var hovedsakelig, briter, amerikanere, skandinavere og kinesiske gjester som var representert ved middagsbordet, dette viser hvem det norske samfunnet kunne fritt nå ut til. Etter dette går analysen inn i selve bordplanen ved middagen. Først diskuteres det hvilke nordmenn som arrangørene prioriterte, og noen de ikke prioriterte. Her poengteres det at Norge prioriterte den økonomiske eliten, forhold mellom individer og posisjonerte enkeltmennesker for å klatre den sosiale stigen. Dette er gjort gjennom å analysere spesifikke grupper av gjester, delt inn etter nasjonalitet, ekteskap, profesjon eller utdanning. På denne måten blir det tydeliggjort hvilke prioriteringer det norske samfunnet gjorde, i forhold til andre grupper, og internt. Oppgaven konkluderer med å samle analyse kapitlene inn i to kategorier. Den første er tilknytning, som oppsummerer hvor viktig det var å bli sett i lys av andre, og motivasjon, som oppsummerer hvorfor hvem ble invitert, ikke ble invitert og de som ikke godtok invitasjonen. |
---|