Å bli til med litteraturen. En metafysisk og nevrovitenskapelig forståelse av skjønnlitteraturens virkning

Denne artikkelen bidrar til den litteraturdidaktiske tenkningen omkring hvilken litteratur man kan lese, hvordan man kan arbeide med litteraturen og hvorfor. Fokuset rettes mot skjønnlitteraturens potensielle virkning på elev- og studentlesere, som diskuteres gjennom et dobbelt perspektiv: et metafysisk som knyttes til Gilles Deleuzes vitalisme, og et nevrovitenskapelig som knyttes til begrepet om plastisitet. Perspektivene supplerer hverandre, og bidrar til en forståelse av litteraturens virkning som både problematiserer gjeldende læreplans målstyring og en faglighetsorientert litteraturdidaktikk: Litteraturens virkning lar seg ikke predeterminere, måle eller enkelt artikulere. I så måte ender artikkelen opp med å fremheve det «umulige» ved en type litteraturundervisning som på forhånd søker å bestemme hva som kommer ut av leserens møte med litteraturen.