Obsessive about shades of grey: Attitudes towards wolves and trust in large carnivore science
Utbredelsen av rovdyr er ulikt fordelt i landskapet, noe som gir opphav til ulike nivåer av erfaring med disse artene. Tilbakekomsten av store rovdyr, kombinert med rask vekst i den menneskelige befolkningen, resulterer i økt overlapp mellom mennesker og rovdyr. I områder hvor de vender tilbake ette...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | eng |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Utbredelsen av rovdyr er ulikt fordelt i landskapet, noe som gir opphav til ulike nivåer av erfaring med disse artene. Tilbakekomsten av store rovdyr, kombinert med rask vekst i den menneskelige befolkningen, resulterer i økt overlapp mellom mennesker og rovdyr. I områder hvor de vender tilbake etter å ha vært lokalt utryddet, kan store rovdyrarter være lokalt uvelkomne, selv om økningen i populasjonene er en ønsket utvikling styrt gjennom nasjonale og internasjonale bestemmelser. For å hjelpe beslutningstakerne, i tillegg til å bygge legitimitet i beslutningene, er forskningsbasert kunnskap inkludert når forvaltningstiltak skal fattes. Hvordan denne kunnskapen oppfattes kan imidlertid variere avhengig av hvordan en person er påvirket av tilstedeværelsen av store rovdyr. Vi ønsket å vurdere tilliten folk hadde til store rovdyrforskning og forskernes utsagn. For å få innblikk i lokale variasjoner, gjennomførte vi en undersøkelse med et geografisk stratifisert utvalg som samlet inn fem respondenter fra alle Norges 422 kommuner. Resultatene våre indikerer at eldre menn, personer med lavere utdanning, de som har opplevd tap av husdyr til rovdyr, har lavere tillit til rovdyrforskning. Lavere tillit til rovdyrforskning ble også funnet blant storviltjegere og folk som frykter store rovdyr. Tillit til rovdyrforskning var lavere enn tillit til klimaforskning og medisinsk forskning. Videre fant vi at 25 % oppfattet utsagn som manipulasjon, noe som indikerer at ikke alle nødvendigvis oppfatter forvaltning basert på forskningsbasert kunnskap som legitim. Alder, miljøverdier og negative opplevelser av rovdyr økte sannsynligheten for å oppfatte forskningsuttalelser som manipulerende eller som politiske argumenter. I en systematisk oversikt over publiserte forskningsartikler fra hele verden som har studert holdninger til ulv, fant vi at mennesker som bodde i områder hvor ulv hadde vært tilstede kontinuerlig, generelt hadde mer negative holdninger enn mennesker som bodde i områder der ulv hadde kommet tilbake. Jegere og bønder hadde en tendens til å ha de mest negative holdningene til ulv, og nesten alle utfall ble funnet for en rekke variabler testet for påvirkning på folks holdninger. |
---|