Barn og unges medvirkning i kommunalt barnevern. En kvalitativ studie om hva ungdom i kontakt med barneverntjenesten trekker frem som god medvirkningspraksis

Til tross for at det har vært et økende fokus på barn og unges medvirkning i barnevernet de siste årene, viser forskning at det er krevende å legge til rette for medvirkning i praksis. FNs barnekonvensjon presiserer at barnets beste og barnets medvirkning er komplementæreprinsipp, som betyr at de ikke skal gå på bekostning av hverandre. Denne studien utforsker hvilke forutsetninger ungdommer i kontakt med barnverntjenesten opplever at må være til stede for at deres rett til medvirkning skal bli ivaretatt. Studien bygger på fire kvalitative intervjuer med ungdommer i kontakt med barneverntjenesten, samt lydopptak av to barnesamtaler mellom barn og kontaktperson i barnevernet. Formålet med studien er å bidra med økt kunnskap knyttet til god medvirkningspraksis, så flere barn og unge skal få realisert reell medvirkning i kontakt med barnevernet. Oppgaven søker primært å fange opp ungdommenes perspektiver rundt medvirkning, som så blir belyst med konkrete utdrag ogeksempler fra barnesamtalene. Funnene viser at viktige forutsetninger for medvirkning er at barn og unge må ansees som reelle samarbeidspartnere, relasjonen mellom barn/ unge og deres kontaktperson er svært betydningsfull og at strukturelle forhold påvirker medvirkning. Mange av funnene mine samsvarer med tidligere forskning, men jeg finner videre at kontaktpersonen i barnevernet er av stor betydning ungdommene, til tross for at kontakten er noe sjelden. Jeg har videre funnet at kontaktpersonen i barnesamtalene gjør mye av detungdommene etterlyser, og at det er samsvar mellom «den gode barnesamtalen» og det ungdommene ønsker. Et annet funn er at kontaktpersonene må være modige, kompetente, tilgjengelige og omsorgsfulle.