Argumenterende skriving på mellomtrinnet. En studie av et læringsforløp

Norsk: Denne masteroppgaven handler om opplæring i argumenterende skriving på grunnskolens mellomtrinn. Første del av problemstillingen søker svar på hvordan et helhetlig undervisningsopplegg i argumenterende skriving på mellomtrinnet kan utformes, mens andre del undersøker hvordan elever på 6. trinn skriver argumenterende tekster når de får støtte i form av velegnet undervisning og materiell. Forskningstilnærmingen ligner et pedagogisk designeksperiment i tre faser: Først ble et teoribasert undervisningsopplegg utformet. Deretter ble opplegget prøvd ut i en klasse med 26 elever på 6. trinn. I den siste fasen ble elevtekstene analysert. Skolens grunnlagsdokumenter og teorier om dannelse, kritisk tenkning, retorikk og argumentasjon utgjør det didaktiske legitimeringsgrunnlaget for undervisningsopplegget. I tillegg er det tatt hensyn til hva nyere forskning hevder er god opplæring i skriftlig argumentasjon. I det teoribaserte undervisningsopplegget er det lagt vekt på å finne et egnet tema, samt å etablere et formål og en identifiserbar mottaker for elevenes skriving. Forarbeidet innebærer undervisning og meningsutveksling i plenum, og arbeid individuelt og i grupper. I den påfølgende individuelle skrivefasen kan elevene få hjelp av hverandre eller læreren, og de har tilgang til støttende materiell i form av egenproduserte kort med argumenter, skrivemal og eksempeltekst. Elevgruppens begeistring tyder på at det studerte undervisningsopplegget virket motiverende. Analysen av elevtekstene viser at samtlige elever klarte å gjennomføre den globale strukturen fra skrivemal og eksempeltekst, og at alle har brukt argumentkortene fra forarbeidet. Nærlesing av tekstutkastene viser at elevene har forståelse for å kommunisere overtalende, at de henter argumenter fra ulike fora, og nyanserer språket ved bruk av dempere og forsterkere. Problemområder er at elever blander faktaopplysninger og påstander, og at det er svak binding mellom setninger. Mange elever strever dessuten med å utdype sine synspunkter, og med å integrere tilføyelser i sin tekster. Studien kan gi innsikt i didaktiske muligheter og utfordringer en slik helhetlig undervisningtstilnærming byr på, og hvordan man kan se opplæring i skriftlig argumentasjon som en del av skolens demokratiske danningsoppdrag.