An experimental and numerical study of welded T-joints between rectangular hollow sections

I dette studiet blir sveiste T-knutepunkter av rektangulære hulprofiler (RHS) med lik elller nesten lik bredde undersøkt. Slike knutepunkt er brukt i Vierendeel-fagverk, bæresystemer i bygninger og momentstive rammer hvor det kan være både betydelige bøyemoment i bjelken og store aksialkrefter i søylen. Ut i fra tilgjengelig litteratur om RHS T-knutepunkt, virker det som det ikke har blitt gjennomført noen eksperimentelle knutepunktstester under disse forholdene. I beregninsstandarden prEN 1993-1-8, er funksjonen, Qf, brukt for å ta hensyn til den reduserte momentkapasiteten til knutepunktene når det er en aksialkraft i søylen. Denne er derimot basert på eksperimentelle tester utført på knutepunkt med et forhold mellom bredden på bjelken og søylen på 0.6, hvor det er en annen bruddform. For å undersøke oppførselen til knutepunktene med bøyemoment i bjelken og aksialkrefter i søylen, ble åtte knutepunktstester gjennomført i laboratorium. Testene viste at formlene i standarden prEN 1993-1-8 er veldig konservative i beregningen av hvor stor aksialkraft man kan ha i søylen når bøyemomentet i bjelken er nær momentkapasiteten til knutepunktet. Dette kan tyde på at kreftene i bjelken blir overført mer effektivt til søylen, slik at det er mulig å ha større laster i bjelken. I tillegg til de eksperimentell testene ble det også utviklet en FE-modell for å kunne kjøre elementmetodesimuleringer av knutepunktene. FE-modellen ble kalibrert og validert ved hjelp av resultatene fra de eksperimentelle testene og det ble vist at modellen var i stand til å gjenskape både lastkapasiteten og deformasjonen til knutepunktene.