Hysterese i langtidsledigheten: Påvirker utdannings- og aldersheterogenitet tilpasningen av langtidsledighetsraten? En empirisk analyse av norske ledighetsdata i perioden 2001-2020

Det er et stort fokus på arbeidsledigheten i Norge, spesielt etter utbruddet av Koronapandemien i 2020, og det er en politisk målsetning å redusere arbeidsledigheten og utenforskap i Norge. Høy andel langtidsledige kan ha negative konsekvenser for både arbeidsmarkedet og enkeltindivider og bidra til at endringer i ledigheten vedvarer over tid. Å ha kjennskap til om utdanningsnivået står i en direkte sammenheng med varigheten av langtidsledighet vil kunne gi mulighet for å igangsette målrettede tiltak knyttet til utdanningssektoren for å redusere langtidsledigheten. Denne oppgaven har som målsetning å undersøke hvordan langtidsledighetsraten tilpasser seg etter makroøkonomiske sjokk, og om det er ulikheter i tilpasningen avhengig av utdanningsnivået og alder til de ledige. Selve analysen er todelt, i første delen tester jeg ved hjelp av enhetsrottester om, og eventuelt hvor rask langtidsledighetsraten for ulike utdanningsgrupperinger vender tilbake til likevekten. Andre delen er en utvidelse av analysen, der jeg gjennomfører tilsvarende tester for ulike aldergrupper I likhet med tidligere studier som ser på ledighetsraten, bruker jeg enhetsrottester som en metodisk tilnærming for å teste om det ledighetsraten beveger seg rundt et stabilt likevekt, eller om det foreligger hystereseeffekter som medfører at ledighetsraten i en periode påvirkes kun eller i veldig stor grad av ledighetsraten i foregående periode. Resultatene tyder på at langtidsledigheten samlet beveger seg rundt et stabilt likevekt, men tilpasningshastigheten varierer mellom de ulike utdanningsnivåene og aldersgrupperingene.