Familien som ankerpunkt En undersøkelse av tatoveringene til pasientene ved Kriminalasylet 1895-1915

Denne oppgaven er en undersøkelse av tatoveringene til pasientene som var innlagt ved Kriminalasylet i perioden 1895-1915. Fra midten av 1800-tallet ble ulike degenerasjonsteorier benyttet som forklaringer på hvorfor noen mennesker hadde psykiske sykdommer, og hvorfor andelen «sinnslidende», angivelig, så ut til å øke. Disse teoriene ble etter hvert tilpasset, slik at de kunne brukes til å forstå kriminalitet og dens opprinnelse. Cesare Lombroso lanserte sin teori om «den fødte forbryter». Han mente enkelte kriminelle var evolusjonære tilbakeskritt. Ved å se på fysiske og psykiske trekk, kunne kriminologer sammenligne kriminelle med «villmenn» og «fargede mennesker», og på den måten bevise hvilke kriminelle som var evolusjonære tilbakeskritt. Lombroso mente tatoveringer var et slikt bevis. Mot slutten av 1800-tallet ble tatoveringer derfor et forskningsobjekt blant kriminologer. Denne oppgaven har sammenlignet funnene fra forskningen med pasienter fra Kriminalasylet i Trondheim. Målet med oppgaven har vært å finne ut hvilke tatoveringsmotiv som var vanlige, samt å undersøke om tatoveringene viste til en sosial tilhørighet. For å gjøre dette kategoriserte jeg tatoveringene i fem kategorier: skrift, havet, religion, mennesker og symboler. Jeg har også undersøkt om den kontinentale forskningsinteressen som eksisterte ved århundreskiftet 1800-1900, også eksisterte ved Kriminalasylet. Oppgavens problemstilling er: Hvordan skal vi forstå pasientene ved Kriminalasylet sin bruk av tatoveringer i perioden 1895-1915? For å besvare problemstillingen ble det stilt tre underproblemstillinger: (1) Hvilke tatoveringer hadde kriminelle sinnssyke? (2) Viste tatoveringene til en sosial tilhørighet? (3) Var det en forskningsinteresse for tatoveringer blant legene ved Kriminalasylet i Trondheim i perioden 1895 til 1915? Funnene viser at initialer, ankre, prikker på hendene og ringtatoveringer, var de mest brukte motivene. De fleste tatoveringene kunne plasseres i kategorien skrift og symbol. En gjennomgang av tatoveringene viser at mange var knyttet til en familiær eller en kjærlig relasjon. Ankermotivene kan vise til en yrkestilhørighet, men flere av ankrene var også plassert sammen med initialer av familie og kjære, og kan derfor leses som at det var disse som ga pasientene håp. Tatoveringene av prikker kan vise til en tilhørighet som kriminell eller som «omstreifer». Funnene viser også at bestyrerne ved Kriminalasylet ikke hadde en medisinsk interesse for tatoveringer, men