Register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter 2008-2010
Meldingene som har kommet inn til bivirkningsregisteret viser at bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter utgjør et problem hos forbrukerne. I løpet av de to første årene mottok bivirkningsregisteret 96 meldinger. De fleste meldingene ble sendt inn av apotekfarmasøyter. Kun ni av meldingene kom...
Gespeichert in:
Hauptverfasser: | , , |
---|---|
Format: | Report |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Meldingene som har kommet inn til bivirkningsregisteret viser at bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter utgjør et problem hos forbrukerne. I løpet av de to første årene mottok bivirkningsregisteret 96 meldinger. De fleste meldingene ble sendt inn av apotekfarmasøyter. Kun ni av meldingene kom fra leger og dette er et lavere antall enn forventet. De fleste meldingene omhandlet produkttyper som fuktighetskremer, renseprodukter, solkremer og produkter for hårfarging/bleking. De hyppigst rapporterte bivirkningene er eksem med ødem, blemmedannelse og/eller svie. Det er utført vurdering av årsakssammenhenger for 35 av meldingene som totalt omfatter 33 produkter. For 25 av de 35 meldingene ble det vurdert å være en meget sannsynlig eller sannsynlig sammenheng mellom bruken av produktet og de meldte bivirkningene. Vårt norske register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter har mottatt i underkant av 50 meldinger per år. I Nederland mottar de derimot rundt 100 meldinger per måned. Dette registeret har, i motsetning til det norske registeret hvor helsepersonell sender inn meldinger, en internettbasert rapporteringsløsning hvor forbrukerne selv rapporterer om sine bivirkninger. Det høye antallet meldinger til det nederlandske registeret tyder på at bivirkninger etter bruk av kosmetiske produkter forekommer relativt hyppig samtidig som det viser at det en stor grad av underrapportering til det norske registeret. Erfaringer fra de første to årene tyder på at dette skyldes at både forbrukerne og helsepersonell lar være å melde fra om bivirkninger til registeret. En mer komplett rapportering vil kunne gi et mer pålitelig bilde av situasjonen med hensyn til bivirkninger og potensielle problemprodukter. I tiden fremover vil derfor arbeidet med å øke meldefrekvensen være en prioritert oppgave. |
---|