Hvordan kan utbyggere håndtere negative servitutter?

Målet med masteroppgaven har vært å belyse hvilket juridisk verktøy utbygger fortrinnsvis kan benytte ved avskiping eller omskiping av negative servitutter. I et utbyggingsprosjekt kan en uavklart servitutt både bli fordyrende, i form av økte kostnader, men også ved økt tidsbruk. For å håndtere slik problematikk finnes det en rekke ulike fremgangsmåter. Av disse blir ekspropriasjon, bortfall av servitutt til fordel for reguleringsplan, jordskifte, avløsning i jordskifteretten etter servituttlova og annen lovhjemmel og frivillig avtale vurdert i oppgaven. Det gjennomgående fokus i oppgaven er hvordan problematikken kan løses på best mulig måte for utbygger. Oppgaven består av en hovedproblemstilling: «Hvordan kan utbygger håndtere negative servitutter?», samt tre delproblemstillinger: 1. Hvilke rettslige verktøy foreligger for avskiping eller omskiping av negative servitutter? 2. Hvordan benyttes de ulike rettslige verktøyene i dag? 3. Hvilket rettslig verktøy fremstår som mest hensiktsmessig for utbygger? Dette er blitt besvart gjennom rettsdogmatisk metode. For å komme med eksempler fra virkeligheten har jeg også intervjuet tre ulike utbyggere om hvordan de håndterer problematikken. Oppgaven omhandler servitutter, altså en råderett over annen manns eiendom. Med avskiping og omskiping menes hvordan man kan fjerne eller endre en slik rettighet. I oppgaven benytter jeg uttrykket «juridisk verktøy» for å omtale hvilken fremgangsmåte som blir valgt for å avskipe/omskipe servitutten. Når man skal velge juridisk verktøy for avskiping og omskiping må man vurdere en rekke ulike faktorer; prosjektets størrelse og tidsperspektiv, økonomiske rammer, servituttens innhold, rettighetshavers stilling, reguleringsforhold med mer. Alt dette er faktorer som kan påvirke hvordan servitutten kan håndteres. Gjennomgående fant jeg at avtalebasert omskiping eller avskiping framstår som det beste alternativet, og at dette burde være første innfallsvinkel. Dersom man ikke får gjennomført avskipingen/omskipingen gjennom avtale, fremstår det som mest fordelaktig å gjennomføre et jordskifte. Dette både på grunn av jordskifterettens kompetanse, men også på grunn av tidsbruk og kostnader. Deretter fremstår avskiping etter skjønn fra servituttlova som den tredje beste metoden. Ekspropriasjon framstår som en akseptabel fremgangsmåte å bruke når man absolutt må, men er ikke i utgangspunktet en hensiktsmessig metode. Den metoden som fremstår som klart minst hensiktsmessig er bortfall av ser