Bruk av norsk bygg i kraftfôr til melkegeit : effekt av kraftfôrandel, alkalisk behandling og malingsgrad på fôropptak, vommiljø, melkeytelse og fettinnhold i melk
Kraftfôret som brukes til melkegeit i Norge består av cirka 50 % importerte råvarer. Ved å bruke en større andel norskprodusert bygg i fôrrasjonen til melkegeita, kan selvforsyningsgraden økes. Bygg inneholder store mengder lettfordøyelige karbohydrater, i form av stivelse, som blir raskt nedbrutt i...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Kraftfôret som brukes til melkegeit i Norge består av cirka 50 % importerte råvarer. Ved å bruke en større andel norskprodusert bygg i fôrrasjonen til melkegeita, kan selvforsyningsgraden økes. Bygg inneholder store mengder lettfordøyelige karbohydrater, i form av stivelse, som blir raskt nedbrutt i vomma. Bruk av store mengder lettfordøyelige karbohydrater fører til pH-fall i vom, opphopning av syrer og i verste fall vomacidose, noe som kan påvirke grovfôropptaket og fettinnholdet i melk negativt. Målet med denne oppgaven var å undersøke om alkalisk behandling av bygg, ulik malingsgrad av bygg og kraftfôrnivå hadde effekt på fôropptak, vommiljø, melkeytelse og fettinnhold i melk.
Utgangspunktet for denne oppgaven var et forsøk gjennomført med 9 vomfistulerte geiter på Stoffskifteavdelingen ved NMBU, i perioden april til september 2018. Forsøket var en del av det femårige prosjektet «Produksjon av geitemelk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse». Det ble benyttet tre ulike forsøkskraftfôr tilsatt enten 1) alkalisk valsa bygg, 2) valsa bygg eller 3) malt bygg. Forsøksdesignet var et 3x3 latinsk kvadrat med tre replikater (blokker), og forsøket ble gjennomført som et dose-respons forsøk med tre perioder, tilsvarende laktasjonsuke 11-16, 21-26 og 28-33. Surfôr ble tildelt etter appetitt og kraftfôret ble fordelt på seks tildelinger per døgn.
I starten av hver forsøksperiode, kalt «Feed Change»-perioden, ble geitene tilvent forsøkskraftfôret i fire dager. Neste steg var «Challenge»-perioden der mengden kraftfôr ble økt med 150 gram tørrstoff, tilsvarende 57 gram stivelse, hver fjerde dag. Når geitene viste tegn til subakutt vomacidose, enten ved at de sluttet å spise eller når pH i vomma var under 5,6 i tre påfølgende målinger, ble opptrappingen avsluttet. Geita gikk deretter over i «Recovery»-perioden. Kraftfôrmengden ble redusert til 1500 gram, som var utgangspunktet. Det ble tildelt 500 gram høy første døgn, i tillegg til surfôr. «Recovery»-perioden varte i minimum 14 dager før overgang til ny kraftfôrtype («Feed Change») og ny opptrapping («Challenge»).
Kraftfôrnivå hadde signifikant effekt (P |
---|