“We just knew that we had to be a part of it” ‒ The Youth Olympic Games as a catalyst for social innovation

Denne avhandlingen undersøker hvordan frivillig arbeid ved et olympisk arrangement kan fungere som en katalysator for sosial innovasjon for mennesker med utviklingshemming. Mennesker med utviklingshemming er vanligvis ikke en del av frivillighetskorpset ved idrettsarrangementer, og vi vet derfor lite om hva slags utbytte de kan ha av denne typen aktivitet. Avhandlingen bidrar til å fylle dette kunnskapshullet. Avhandlingen bidrar empirisk til frivillighetsfeltet ved å studere en gruppe utviklingshemmede frivillige, i lys av teori om «social leverage» (sosial innflytelse), sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap. Avhandlingen er en kvalitativ casestudie, med Ungdoms-OL på Lillehammer 2016 som case. Arrangørene av Ungdoms-OL 2016 viste vilje til å inkludere alle slags mennesker som frivillige under Ungdoms-OL. Blant disse var en gruppe elever med forskjellige typer utviklingshemming ved en lokal videregående skole. Avhandlingen følger spesielt denne gruppen, som fikk i oppgave å plukke og sortere søppel på to av arenaene under Ungdoms-OL, før, under, og to år etter arrangementet. Flere aktører som jobbet for sosial endring for marginaliserte grupper, oppfattet Ungdoms-OL som en mulighet for sosialt entreprenørskap, og fikk satt søkelys på sine prosjekter ved at personer fra disse målgruppene deltok som frivillige under arrangementet. I avhandlingen er fire slike prosjekter studert. Avhandlingen inneholder totalt fire artikler. I første artikkel studeres sosiale entreprenørers erfaringer med å bruke Ungdoms-OL som arena for sitt arbeid. Artikkel to dreier seg om hvordan en kan tilrettelegge kvalitative intervjuer for mennesker med utviklingshemming. I artikkel tre og fire presenteres studien av gruppen med utviklingshemming som deltok som frivillige. Noen av hovedfunnene er at frivillighet ved olympiske arrangementer har et potensial for å skape vinn−vinn effekter og samarbeid mellom personer eller organisasjoner som normalt ikke jobber sammen. Organisasjoner som setter søkelys på sosiale temaer på vegne av utsatte grupper, opplevde Ungdoms-OL som en egnet arena for sosialt entreprenørskap. Videre kan sosiale entreprenører dra nytte av markedsføringen og oppmerksomheten som følger i kjølvannet av et olympisk arrangement for å løfte frem (social leverage) sine prosjekter, og i sin tur skape sosial verdi for spesifikke grupper gjennom frivillig arbeid.