Om Husserls syn på perseptuell begrunnelse

Artikkelen søker å bidra til å eksplisere forpliktelsene til Husserls syn på perseptuell begrunnelse. Husserl karakteriserer persepsjon som erfaring av «legemlig gitte» fysiske ting. Grunnprinsippet i hans persepsjonsepistemologi er at den legemlige gittheten til en ting gir umiddelbar begrunnelse for oppfatninger om den. Jeg hevder at Husserl er forpliktet på et annet prinsipp, i henhold til hvilket den tilsynelatende legemlige gittheten til en ting gir middelbar begrunnelse for oppfatninger om den. Jeg påpeker først at Husserl betrakter en tings legemlige gitthet som konstitutivt avhengig av «forventninger» om mulig videre erfaring av tingen. Jeg gir deretter grunner for å hevde at han implisitt bestemmer de aktuelle forventningene som å måtte være korrekte, og at dette, kombinert med hans begrunnelsesinternalisme, synes å innebære at hans påstand om den begrunnelsesmessige rollen til legemlig gitthet må sees som å referere til tilsynelatende gitthet. Endelig peker jeg på at Husserl også, og uttrykkelig, karakteriserer forventningene som induktivt begrunnede i minner om tidligere persepsjoner. Fra dette konkluderer jeg at han synes forpliktet til å anta at den begrunnelse legemlig gitthet gir er middelbar, for så vidt som den da avhenger av den begrunnelse slike minner gir for de involverte forventningene.