Arkeologisk undersøkelse 1983/1984, Dyrnes lok I, ID34211, S14034, Venja gnr. 61, bnr. 15, Finnøy k., Rogaland

Undersøkelsen av Lok. II Dyrnes, Venja gnr. 61 Finnøy k. var et tidlig og viktig bidrag til forskning om den eldste bosetning i Rogaland og på Sørvestlandet. I løpet av de to årene undersøkelsen foregikk ble det samlet inn nær 12800 artefakter fra utgravning av 33 kvm av en lokalitet som ble beregnet til ca. 200 kvm. Lokaliteten har en «klassisk» beliggenhet for boplasser fra tidligmesolittikum med en skjermet beliggenhet på en holme som var et utstikkende punkt mot et stort fjordbasseng og med alternative landingsplasser for sjøveiskommunikasjon. Den ligger i dag 27-28 m.o.h. Funnene inkluderer en stor samling mikrolitter, særlig lansettmikrolitter samt noen tangespisser. Skive- og kjerneøksene er alle av flint som er nær det eneste råstoffet som er dokumentert brukt. Teknologisk karakteriseres kjernene ved bruk av ensidige en- og topolede kjerner med spiss avspaltningsvinkel. Funn, råstoffbruk og teknologi plasserer lokaliteten i siste halvdel av i tidligmesolittikum. Det er ingen spor av andre, yngre, sekundære faser i funnmaterialet. Som konklusjon etter undersøkelsene i 1983/1984, katalogiseringen i 1996 og etter denne revisjonen av funnmaterialet ansees det som mest sannsynlig at vollene som innledningsvis ble tolket som spor av tufter, er sekundære forstyrrelser i forhold til den tidligmesolittiske fasen. De er trolig fra bronse- /jernalder slik det to 14-C dateringene antyder. Tross den yngre forstyrrelsen av den tidligmesolittiske bosetningsfasen ansees materialet som svært interessant i forskningsmessig sammenheng.