Folk flest er til å stole på. Sosial tillit i Norge fra 2002 til 2016
Norden topper listene over land med mest tillitsfulle borgere. Blant nordmenn er det 74% som har tillit til folk flest. Samfunn hvor majoriteten av befolkningen har tillit til folk flest er imidlertid unntaket snarere enn regelen. Blant de 77 landene som deltar i de to siste WVS-rundene er det bare...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Norden topper listene over land med mest tillitsfulle borgere. Blant nordmenn er det 74% som har tillit til folk flest. Samfunn hvor majoriteten av befolkningen har tillit til folk flest er imidlertid unntaket snarere enn regelen. Blant de 77 landene som deltar i de to siste WVS-rundene er det bare 9 land hvor majoriteten av borgerne mener at «folk flest er til å stole på». I alle andre land er det ofte store majoriteter som mener at «en ikke kan være for forsiktig når en har med andre å gjøre».
Forskning på sosial kapital indikerer også at nivået av sosial tillit er stabilt i mange vestlige land, mens det i andre har vært synkende. Komparativ forskning på sosial tillit har forsøkt å forklare hvorfor nivået av sosial tillit er høyere i Skandinavia enn i andre land, men det forteller oss imidlertid lite om hvorfor tillit endrer seg over tid. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke om teorier og hypoteser som hovedsakelig har blitt anvendt til å forklare nivået av sosial tillit i andre land er nyttig i å forstå situasjonen i Norge.
Ved å analysere data fra de åtte siste rundene i European Social Survey, og ved bruk av multippel lineær regresjonsanalyse, undersøkes det i denne studien om endringer i det norske samfunnet i perioden 2002 til 2016 kan forklare endringer i sosial tillit. Funnene diskuteres så i lys av teorier om hvordan sosial tillit opprettes, vedlikeholdes, og hvordan det går tapt. Hovedfunnet i analysen er at endringer i utdanning, økonomisk velstand og politisk tillit ser ut til å ha hatt positiv innflytelse på nivået av sosial tillit. Som det framgår ville veksten i sosial tillit vært stillestående eller kanskje svakt negativ om utdanningsnivået, velstand og politisk tillit ikke hadde økt i samme periode. |
---|