Regnskapsmanipulering i norsk kontekst

I denne studien ønsker vi å kartlegge fenomenet regnskapsmanipulering i lys av norske dommer samt informanter som har kunnskap om tematikken. Vi har som hensikt å kartlegge omfang, men også sette ord på hva regnskapsmanipulering faktisk er i norsk kontekst. Vi presiserer at fenomenet vil kunne forstås nokså annerledes dersom det hadde blitt studert i en annen kontekst. Med dette som utgangspunkt er problemstillingen for studien følgende: Hvordan kan regnskapsmanipulering forstås i norsk kontekst? For å besvare problemstillingen har vi benyttet oss av et kvalitativt forskningsdesign. Vår studie tar utgangspunkt i metodetriangulering, som innebærer å kombinere ulike metoder og data. Empirien har blitt samlet inn gjennom intervju og dokumentstudier. For å forstå fenomenet regnskapsmanipulering fra et økonomistyringsperspektiv er det overordnede teoretiske grunnlaget basert på agentteori. I tillegg er selektering og kategorisering av dommer forankret i Schilit et al. (2018) sine syv metoder for å manipulere et regnskap. Et funn i studien vår er at omfanget av dommer om regnskapsmanipulering er mindre enn først antatt. Noen av forklaringene på omfanget baserer seg på frykt for tap av omdømme og ressurskrevende bevisføring for påtalemyndighetene. Manipuleringsmetode 2 og 6 er mest utbredt i utvalget av dommer som er studert. Utover dette baserer et funn seg på at regnskapet ikke er en optimal kontrollmekanisme for å forhindre opportunisme. Våre funn viser også at flertallet manipulerer regnskapet med et mål om å maksimere personlig gevinst. Konklusjonen i vår studie er at regnskapsmanipulering i en norsk kontekst kan forstås som et fenomen av mindre omfang, som i hovedsak baserer seg på fiktiv bokføring (2), samt flytting av nåværende inntekt til en senere periode (6).