Dysfagi i orimærhelseomsorgen

Tittel: Dysfagi i primærhelseomsorgen «Nei vi har ingen kartleggingsrutinger for dysfagi. Vi observerer! Vi kan alt for lite om dette, noen burde lære oss!» Utsagnet er hentet fra en av informantene i studien. Observasjon er ett av kriteriene som ligger til grunn for en identifisering av dysfagi, og må gjøres først. Deretter må det være tilrettelagt for rutiner og ressurser slik at utredning og behandling kan finne sted. Forskning viser til at det er alt for liten kompetanse om lidelsen blant helsepersonell og at mange eldre har lidelsen uten å få adekvat diagnostisering og oppfølging. Dette bekreftes gjennom de funn som kommer frem i studien. Prosjektet har hatt som formål å studere hvordan det arbeides med dysfagi i primærhelsetjenesten i seks norske kommuner. Tema har vært kunnskapsgrunnlag, arbeidsmetode, samarbeidsform, samt hvilke faggrupper som har ansvar for dysfagi i primærhelsetjenesten. På bakgrunn av den empiri som ble skapt gav det mulighet til å danne et bilde av pasientforløp som beskrev dysfagipasientenes behandlingskjede i seks norske kommuner i dag. Studien er et kvalitetssikringsarbeid der kvalitativ metode er anvendt og der strukturert intervju er brukt for å belyse problemstillingen. Alle informantene fikk syv konkrete spørsmål de måtte svare på i intervjuet. Systematic Text Condensation ble benyttet for å analysere og bearbeide ferdigstilt tekstmateriale samt å tydeliggjøre tolkningsfokus. Funnene i studien avdekker mangel på rutiner for utredning og behandling av dysfagi. Helsepersonell observerer, men det tydeliggjøres store mangler ved tilretteleggingen for utredning og behandling. Når det gjelder kompetanse og ressurser synliggjør studien også mangler. Helsepersonell har få de kan henvende seg til i neste ledd for at pasienten skal få hjelp, og har heller ingen klar formening om hvilke nettverk de skal bruke. Kommunene har ikke tilrettelagt for tverrfaglig samhandling i forhold til dysfagi.