Laft i Trondheim i tidlig middelalder Dokumentasjon, tolkning og rekonstruksjon av bygninger, handlinger og verktøy ut ifra arkeologiske kilder - fra handverkerens ståsted
Sammendrag: Fuktige og oksygenfattige miljøer i tykke kulturlag i middelalderbyene våre kan bevare treverk og annet organisk materiale svært godt over lang tid. Det gjør det av og til mulig å studere verktøyspor og konstruksjoner på detaljnivå. Ofte kan dette materialet være den eneste kilden vi har...
Gespeichert in:
Hauptverfasser: | , |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Sammendrag:
Fuktige og oksygenfattige miljøer i tykke kulturlag i middelalderbyene våre kan bevare treverk og annet organisk materiale svært godt over lang tid. Det gjør det av og til mulig å studere verktøyspor og konstruksjoner på detaljnivå. Ofte kan dette materialet være den eneste kilden vi har til å studere byggeskikk og verktøybruk i den aktuelle perioden.
Vi opplever stadig oftere henvendelser fra arkeologer som finner bygningsrester eller annet bevart treverk med forespørsel om å gi vår vurdering av materialet. Vår erfaring er at det er en økt bevissthet i det arkeologiske miljøet for den informasjonen som en tradisjonshandverker kan lese ut av materialet, og hva det kan tilføre av kunnskap om den fortidige handverkerens handlinger og valg. Dette kan kanskje i sin tur si oss noe om den samfunnsmessige konteksten handverkeren levde og utførte sitt arbeid i.
Gjennom studier av konserverte bygningsdeler fra den tidlige urbane bosetningen i Trondheim omkring år 1000 og den arkeologiske dokumentasjonen av disse, har vi sett hvordan vi med vår handverksbakgrunn og kunnskap om tradisjonelle verktøy og metoder kan hente en annen kunnskap ut av materialet enn arkeologene. Vi har ved en kritisk gjennomgang av dokumentasjonsmetoder brukt på arkeologiske bygningsrester funnet store mangler i den informasjonen som samles inn. Spesielt gjelder dette om dokumentasjonen skal ha kildeverdi for å kunne rekonstruere arbeidsgang og verktøytilfang. Gjennom praktiske forsøk med rekonstruksjoner basert på de konstruksjonsdetaljer og spor vi kan lese ut ifra det arkeologiske materialet og arkeologenes dokumentasjon av det, har vi sett hvordan dette kan øke forståelsen for prosessene bak de opprinnelige byggene.
Avslutningsvis har vi også løftet blikket litt opp fra tømmeret, for å si litt om hva vi mener materialet kan si oss om dem som bygde på Nidarneset for over 1000 år siden, når vikingtida gikk mot slutten og middelalderen lurte bak nova. |
---|