Frivillige i omsorgssektoren – muligheter og barrierer

Artikkelen tar utgangspunkt i at staten og sivilsamfunnet har ulike egenskaper som kan vanskeliggjøre tett samarbeid på ulike felt. Vi tar for oss kommunale omsorgstjenester og stiller spørsmål om hva som kan tenkes å hindre mer omfattende bruk av frivillig arbeidskraft i disse. Vi antar at praktiske hindre kan være forankret i systemiske ulikheter, og vårt formål er å ringe inn hvilke barrierer som finnes. En surveyundersøkelse med fokus på barrierer mot godt samarbeid med frivillige ble formidlet til 316 tjenestesteder i 50 kommuner. Svarprosenten var 77,2. Svarene viste at frivillige tilbud i omsorgstjenestene i hovedsak dreide seg om sosiale aktiviteter, kulturtilbud og besøkstjenester. Omtrent 30 prosent av de spurte oppga at de ikke hadde slike tilbud. Respondentene mente at mangel på frivillig arbeidskraft var det mest sentrale hinderet. Også koordineringsutfordringer knyttet til kommunal samordning, dårlig informasjonsflyt, personlige samarbeidsrelasjoner, uavklart oppgavefordeling og manglende kultur for samarbeid spilte en rolle. De spurte avviste i det store og hele at uvilje eller motvilje mot bruk av frivillige blant profesjoner, politikere eller administrasjon skulle være vesentlige hindre for økt samarbeid. Heller ikke mangel på økonomiske ressurser ble sett som et vesentlig hinder. Funnene gir støtte til antakelsen om at det eksisterer systemiske forskjeller mellom frivillig og kommunal omsorg. Nøyaktig hvordan forskjellene kommer til syne i det daglige, kreves det videre forskning for å finne ut av.