Flerkulturell byggeplass - Utfordringer og muligheter
Den økende arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa siden EU- utvidelsen i 2004, førte til en større bruk av utenlandsk arbeidskraft på norske byggeplasser. I dag jobber det 42.556 arbeidsinnvandrere i byggebransjen, der 27.853 av disse kommer fra Polen. Østeuropeere er derfor den gruppen oppgaven fokuse...
Gespeichert in:
Hauptverfasser: | , , |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
container_end_page | |
---|---|
container_issue | |
container_start_page | |
container_title | |
container_volume | |
creator | Landsholm, Eirik Grim, Håvard Landsverk Mysen, Morten Ianssen |
description | Den økende arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa siden EU- utvidelsen i 2004, førte til en større bruk av utenlandsk arbeidskraft på norske byggeplasser. I dag jobber det 42.556 arbeidsinnvandrere i byggebransjen, der 27.853 av disse kommer fra Polen. Østeuropeere er derfor den gruppen oppgaven fokuserer mest på. Ved bruk av kvalitative undersøkelser, har det blitt kartlagt hvordan flerkulturell arbeidskraft påvirker arbeidet på norske byggeplasser, og hvilke utfordringer og muligheter som følger med dette. Med hjelp av Consto AS, er det gjennomført intervjuer med 12 ulike informanter som har svart på spørsmål om underliggende temaer som språk, kultur, arbeidsmiljø, kontraktssituasjon og HMS. I drøftingen vår har vi også diskutert mulighetene for å forbedre dagens situasjon.
På byggeplassen blir engelsk som regel brukt som felles språk for de norske og utenlandske håndverkerne. Mange av de norske informantene mente at språkkunnskapene var noe lavere hos de utenlandske håndverkerne enn hos de norske, og mente at dette kunne skape utfordringer. Men dette er ingen av partenes morsmål, og ofte kunne engelsken være dårlig på begge sider. En vanlig praksis på mange byggeplasser, er å ha én i hvert arbeidslag som snakker tilstrekkelig norsk eller engelsk for å kunne kommunisere med ledelsen, og videreføre viktige beskjeder til håndverkerne på sitt morsmål.
Det er ikke alltid man kan gå gjennom arbeidslagets mest språkkyndige. Flere av informantene som jobber som leder pekte på forskjellen med å gi instrukser og beskjeder til nordmenn, kontra de utenlandske håndverkerne. En informant følte de utenlandske arbeiderne hadde en forventning om at han som leder skulle si «gjør det sånn, ingen spørsmål, sett i gang.». Dette henger sammen med forskjellen i maktdistanse mellom Norge og de østeuropeiske landene. Der nordmennene er vant til en flatere modell som er åpen for innspill og tilbakemeldinger til ledelsen, er håndverkerne fra Øst-Europa mer vant til en autoritær og direkte lederstil.
Mange av informantene, både av de norske lederne og de utenlandske håndverkerne, snakket og om den kjente «ja,ja» problematikken, og hvordan dette skapte mye frustrasjon for mellomlederne. De utenlandske håndverkerne har en tendens til å svare «ja,ja» når de får presentert en oppgave fra en leder, uansett om de ikke har forstått hva som skal gjøres eller ikke. Det kan være flere grunner til dette. De utenlandske håndverkerne kan være redde for å vise at de ikke forstår oppgaven som blir |
format | Dissertation |
fullrecord | <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_11250_2610492</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>11250_2610492</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-cristin_nora_11250_26104923</originalsourceid><addsrcrecordid>eNrjZDB1y0ktyi7NKSktSs3JUUiqTE9PLchJLC5W0FUILUnLL0opysxLTy1SyE9XyC3NyUzPSC1JLeJhYE1LzClO5YXS3AyKbq4hzh66yUWZxSWZefF5-UWJ8YaGRqYG8UZmhgYmlkbGxKgBAI12LSo</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>dissertation</recordtype></control><display><type>dissertation</type><title>Flerkulturell byggeplass - Utfordringer og muligheter</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Landsholm, Eirik ; Grim, Håvard Landsverk ; Mysen, Morten Ianssen</creator><creatorcontrib>Landsholm, Eirik ; Grim, Håvard Landsverk ; Mysen, Morten Ianssen ; Terje Kjetil Fossheim</creatorcontrib><description>Den økende arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa siden EU- utvidelsen i 2004, førte til en større bruk av utenlandsk arbeidskraft på norske byggeplasser. I dag jobber det 42.556 arbeidsinnvandrere i byggebransjen, der 27.853 av disse kommer fra Polen. Østeuropeere er derfor den gruppen oppgaven fokuserer mest på. Ved bruk av kvalitative undersøkelser, har det blitt kartlagt hvordan flerkulturell arbeidskraft påvirker arbeidet på norske byggeplasser, og hvilke utfordringer og muligheter som følger med dette. Med hjelp av Consto AS, er det gjennomført intervjuer med 12 ulike informanter som har svart på spørsmål om underliggende temaer som språk, kultur, arbeidsmiljø, kontraktssituasjon og HMS. I drøftingen vår har vi også diskutert mulighetene for å forbedre dagens situasjon.
På byggeplassen blir engelsk som regel brukt som felles språk for de norske og utenlandske håndverkerne. Mange av de norske informantene mente at språkkunnskapene var noe lavere hos de utenlandske håndverkerne enn hos de norske, og mente at dette kunne skape utfordringer. Men dette er ingen av partenes morsmål, og ofte kunne engelsken være dårlig på begge sider. En vanlig praksis på mange byggeplasser, er å ha én i hvert arbeidslag som snakker tilstrekkelig norsk eller engelsk for å kunne kommunisere med ledelsen, og videreføre viktige beskjeder til håndverkerne på sitt morsmål.
Det er ikke alltid man kan gå gjennom arbeidslagets mest språkkyndige. Flere av informantene som jobber som leder pekte på forskjellen med å gi instrukser og beskjeder til nordmenn, kontra de utenlandske håndverkerne. En informant følte de utenlandske arbeiderne hadde en forventning om at han som leder skulle si «gjør det sånn, ingen spørsmål, sett i gang.». Dette henger sammen med forskjellen i maktdistanse mellom Norge og de østeuropeiske landene. Der nordmennene er vant til en flatere modell som er åpen for innspill og tilbakemeldinger til ledelsen, er håndverkerne fra Øst-Europa mer vant til en autoritær og direkte lederstil.
Mange av informantene, både av de norske lederne og de utenlandske håndverkerne, snakket og om den kjente «ja,ja» problematikken, og hvordan dette skapte mye frustrasjon for mellomlederne. De utenlandske håndverkerne har en tendens til å svare «ja,ja» når de får presentert en oppgave fra en leder, uansett om de ikke har forstått hva som skal gjøres eller ikke. Det kan være flere grunner til dette. De utenlandske håndverkerne kan være redde for å vise at de ikke forstår oppgaven som blir gitt, og frykten for å miste jobben ble trukket fram av enkelte informanter.
HMS-arbeidet til de utenlandske håndverkerne ble beskrevet som noe dårligere, sammenlignet med hos de norske. Det virker som at fokuset på dette ikke står like sterkt i Øst-Europa, hverken i loven eller i byggekulturen. Når de utenlandske håndverkerne kommer til Norge, kan det ta lang tid før de er kjent med byggeplassens normer og regler knyttet til dette. Det ble òg dratt frem av flere informanter at dette er noe som blir bedre over tid, og at det virket som at gode rollemodeller var noe som hjalp. En polsk informant mente at HMS-fokuset hjemme i Polen hadde blitt bedre på grunn av at de polske arbeiderne returnerer, og stiller strengere krav til arbeidsgiveren sin.
Et viktig skille hos de utenlandske håndverkerne, er skillet mellom fast ansatt og innleid arbeidskraft. Mange av utfordringene som er nevnt over, ser vi er sterkere hos de utenlandske håndverkerne som er leid inn via bemanningsbyrå. Dette kan komme av at de mest sannsynlig kan språket dårligere, har mindre erfaring fra den norske byggebransjen, og derfor ikke har blitt fast ansatt. Men det kan òg komme av at innleide har en større jobbusikkerhet, og med det får andre insentiver og et annet press for å prestere.
Tilslutt har vi valgt å nevne noen av oppgavens viktigste og mest dekkende momenter:
Språk er dratt frem som hovedproblemet av nesten alle, og mangelen på språkkunnskaper skaper eller forsterker mange av de andre utfordringene.
En større frykt for å miste jobben, sammen med en større maktdistanse, er med på å skape en del uønsket atferd, som «ja,ja»-problematikken og dårligere kommunikasjon mellom ledelsen og de utenlandske innleide håndverkerne.
Ved mange av utfordringene spiller skillet mellom fast ansatt og innleid en stor rolle.
De fleste syns det går relativt fint, og mener det ikke skaper veldig store utfordringer.
Det har blitt bedre de siste årene, særlig rundt språk, med krav om gode språkkunnskaper til minst én i arbeidslaget, samt bedre engelskkunnskaper blant de unge. Denne utviklingen vil antageligvis fortsette, med enda bedre engelskkunnskaper.</description><language>nor</language><publisher>NTNU</publisher><creationdate>2019</creationdate><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,312,782,887,4056,26576</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/11250/2610492$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Landsholm, Eirik</creatorcontrib><creatorcontrib>Grim, Håvard Landsverk</creatorcontrib><creatorcontrib>Mysen, Morten Ianssen</creatorcontrib><title>Flerkulturell byggeplass - Utfordringer og muligheter</title><description>Den økende arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa siden EU- utvidelsen i 2004, førte til en større bruk av utenlandsk arbeidskraft på norske byggeplasser. I dag jobber det 42.556 arbeidsinnvandrere i byggebransjen, der 27.853 av disse kommer fra Polen. Østeuropeere er derfor den gruppen oppgaven fokuserer mest på. Ved bruk av kvalitative undersøkelser, har det blitt kartlagt hvordan flerkulturell arbeidskraft påvirker arbeidet på norske byggeplasser, og hvilke utfordringer og muligheter som følger med dette. Med hjelp av Consto AS, er det gjennomført intervjuer med 12 ulike informanter som har svart på spørsmål om underliggende temaer som språk, kultur, arbeidsmiljø, kontraktssituasjon og HMS. I drøftingen vår har vi også diskutert mulighetene for å forbedre dagens situasjon.
På byggeplassen blir engelsk som regel brukt som felles språk for de norske og utenlandske håndverkerne. Mange av de norske informantene mente at språkkunnskapene var noe lavere hos de utenlandske håndverkerne enn hos de norske, og mente at dette kunne skape utfordringer. Men dette er ingen av partenes morsmål, og ofte kunne engelsken være dårlig på begge sider. En vanlig praksis på mange byggeplasser, er å ha én i hvert arbeidslag som snakker tilstrekkelig norsk eller engelsk for å kunne kommunisere med ledelsen, og videreføre viktige beskjeder til håndverkerne på sitt morsmål.
Det er ikke alltid man kan gå gjennom arbeidslagets mest språkkyndige. Flere av informantene som jobber som leder pekte på forskjellen med å gi instrukser og beskjeder til nordmenn, kontra de utenlandske håndverkerne. En informant følte de utenlandske arbeiderne hadde en forventning om at han som leder skulle si «gjør det sånn, ingen spørsmål, sett i gang.». Dette henger sammen med forskjellen i maktdistanse mellom Norge og de østeuropeiske landene. Der nordmennene er vant til en flatere modell som er åpen for innspill og tilbakemeldinger til ledelsen, er håndverkerne fra Øst-Europa mer vant til en autoritær og direkte lederstil.
Mange av informantene, både av de norske lederne og de utenlandske håndverkerne, snakket og om den kjente «ja,ja» problematikken, og hvordan dette skapte mye frustrasjon for mellomlederne. De utenlandske håndverkerne har en tendens til å svare «ja,ja» når de får presentert en oppgave fra en leder, uansett om de ikke har forstått hva som skal gjøres eller ikke. Det kan være flere grunner til dette. De utenlandske håndverkerne kan være redde for å vise at de ikke forstår oppgaven som blir gitt, og frykten for å miste jobben ble trukket fram av enkelte informanter.
HMS-arbeidet til de utenlandske håndverkerne ble beskrevet som noe dårligere, sammenlignet med hos de norske. Det virker som at fokuset på dette ikke står like sterkt i Øst-Europa, hverken i loven eller i byggekulturen. Når de utenlandske håndverkerne kommer til Norge, kan det ta lang tid før de er kjent med byggeplassens normer og regler knyttet til dette. Det ble òg dratt frem av flere informanter at dette er noe som blir bedre over tid, og at det virket som at gode rollemodeller var noe som hjalp. En polsk informant mente at HMS-fokuset hjemme i Polen hadde blitt bedre på grunn av at de polske arbeiderne returnerer, og stiller strengere krav til arbeidsgiveren sin.
Et viktig skille hos de utenlandske håndverkerne, er skillet mellom fast ansatt og innleid arbeidskraft. Mange av utfordringene som er nevnt over, ser vi er sterkere hos de utenlandske håndverkerne som er leid inn via bemanningsbyrå. Dette kan komme av at de mest sannsynlig kan språket dårligere, har mindre erfaring fra den norske byggebransjen, og derfor ikke har blitt fast ansatt. Men det kan òg komme av at innleide har en større jobbusikkerhet, og med det får andre insentiver og et annet press for å prestere.
Tilslutt har vi valgt å nevne noen av oppgavens viktigste og mest dekkende momenter:
Språk er dratt frem som hovedproblemet av nesten alle, og mangelen på språkkunnskaper skaper eller forsterker mange av de andre utfordringene.
En større frykt for å miste jobben, sammen med en større maktdistanse, er med på å skape en del uønsket atferd, som «ja,ja»-problematikken og dårligere kommunikasjon mellom ledelsen og de utenlandske innleide håndverkerne.
Ved mange av utfordringene spiller skillet mellom fast ansatt og innleid en stor rolle.
De fleste syns det går relativt fint, og mener det ikke skaper veldig store utfordringer.
Det har blitt bedre de siste årene, særlig rundt språk, med krav om gode språkkunnskaper til minst én i arbeidslaget, samt bedre engelskkunnskaper blant de unge. Denne utviklingen vil antageligvis fortsette, med enda bedre engelskkunnskaper.</description><fulltext>true</fulltext><rsrctype>dissertation</rsrctype><creationdate>2019</creationdate><recordtype>dissertation</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNrjZDB1y0ktyi7NKSktSs3JUUiqTE9PLchJLC5W0FUILUnLL0opysxLTy1SyE9XyC3NyUzPSC1JLeJhYE1LzClO5YXS3AyKbq4hzh66yUWZxSWZefF5-UWJ8YaGRqYG8UZmhgYmlkbGxKgBAI12LSo</recordid><startdate>2019</startdate><enddate>2019</enddate><creator>Landsholm, Eirik</creator><creator>Grim, Håvard Landsverk</creator><creator>Mysen, Morten Ianssen</creator><general>NTNU</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>2019</creationdate><title>Flerkulturell byggeplass - Utfordringer og muligheter</title><author>Landsholm, Eirik ; Grim, Håvard Landsverk ; Mysen, Morten Ianssen</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-cristin_nora_11250_26104923</frbrgroupid><rsrctype>dissertations</rsrctype><prefilter>dissertations</prefilter><language>nor</language><creationdate>2019</creationdate><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Landsholm, Eirik</creatorcontrib><creatorcontrib>Grim, Håvard Landsverk</creatorcontrib><creatorcontrib>Mysen, Morten Ianssen</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Landsholm, Eirik</au><au>Grim, Håvard Landsverk</au><au>Mysen, Morten Ianssen</au><format>dissertation</format><genre>dissertation</genre><ristype>THES</ristype><Advisor>Terje Kjetil Fossheim</Advisor><btitle>Flerkulturell byggeplass - Utfordringer og muligheter</btitle><date>2019</date><risdate>2019</risdate><abstract>Den økende arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa siden EU- utvidelsen i 2004, førte til en større bruk av utenlandsk arbeidskraft på norske byggeplasser. I dag jobber det 42.556 arbeidsinnvandrere i byggebransjen, der 27.853 av disse kommer fra Polen. Østeuropeere er derfor den gruppen oppgaven fokuserer mest på. Ved bruk av kvalitative undersøkelser, har det blitt kartlagt hvordan flerkulturell arbeidskraft påvirker arbeidet på norske byggeplasser, og hvilke utfordringer og muligheter som følger med dette. Med hjelp av Consto AS, er det gjennomført intervjuer med 12 ulike informanter som har svart på spørsmål om underliggende temaer som språk, kultur, arbeidsmiljø, kontraktssituasjon og HMS. I drøftingen vår har vi også diskutert mulighetene for å forbedre dagens situasjon.
På byggeplassen blir engelsk som regel brukt som felles språk for de norske og utenlandske håndverkerne. Mange av de norske informantene mente at språkkunnskapene var noe lavere hos de utenlandske håndverkerne enn hos de norske, og mente at dette kunne skape utfordringer. Men dette er ingen av partenes morsmål, og ofte kunne engelsken være dårlig på begge sider. En vanlig praksis på mange byggeplasser, er å ha én i hvert arbeidslag som snakker tilstrekkelig norsk eller engelsk for å kunne kommunisere med ledelsen, og videreføre viktige beskjeder til håndverkerne på sitt morsmål.
Det er ikke alltid man kan gå gjennom arbeidslagets mest språkkyndige. Flere av informantene som jobber som leder pekte på forskjellen med å gi instrukser og beskjeder til nordmenn, kontra de utenlandske håndverkerne. En informant følte de utenlandske arbeiderne hadde en forventning om at han som leder skulle si «gjør det sånn, ingen spørsmål, sett i gang.». Dette henger sammen med forskjellen i maktdistanse mellom Norge og de østeuropeiske landene. Der nordmennene er vant til en flatere modell som er åpen for innspill og tilbakemeldinger til ledelsen, er håndverkerne fra Øst-Europa mer vant til en autoritær og direkte lederstil.
Mange av informantene, både av de norske lederne og de utenlandske håndverkerne, snakket og om den kjente «ja,ja» problematikken, og hvordan dette skapte mye frustrasjon for mellomlederne. De utenlandske håndverkerne har en tendens til å svare «ja,ja» når de får presentert en oppgave fra en leder, uansett om de ikke har forstått hva som skal gjøres eller ikke. Det kan være flere grunner til dette. De utenlandske håndverkerne kan være redde for å vise at de ikke forstår oppgaven som blir gitt, og frykten for å miste jobben ble trukket fram av enkelte informanter.
HMS-arbeidet til de utenlandske håndverkerne ble beskrevet som noe dårligere, sammenlignet med hos de norske. Det virker som at fokuset på dette ikke står like sterkt i Øst-Europa, hverken i loven eller i byggekulturen. Når de utenlandske håndverkerne kommer til Norge, kan det ta lang tid før de er kjent med byggeplassens normer og regler knyttet til dette. Det ble òg dratt frem av flere informanter at dette er noe som blir bedre over tid, og at det virket som at gode rollemodeller var noe som hjalp. En polsk informant mente at HMS-fokuset hjemme i Polen hadde blitt bedre på grunn av at de polske arbeiderne returnerer, og stiller strengere krav til arbeidsgiveren sin.
Et viktig skille hos de utenlandske håndverkerne, er skillet mellom fast ansatt og innleid arbeidskraft. Mange av utfordringene som er nevnt over, ser vi er sterkere hos de utenlandske håndverkerne som er leid inn via bemanningsbyrå. Dette kan komme av at de mest sannsynlig kan språket dårligere, har mindre erfaring fra den norske byggebransjen, og derfor ikke har blitt fast ansatt. Men det kan òg komme av at innleide har en større jobbusikkerhet, og med det får andre insentiver og et annet press for å prestere.
Tilslutt har vi valgt å nevne noen av oppgavens viktigste og mest dekkende momenter:
Språk er dratt frem som hovedproblemet av nesten alle, og mangelen på språkkunnskaper skaper eller forsterker mange av de andre utfordringene.
En større frykt for å miste jobben, sammen med en større maktdistanse, er med på å skape en del uønsket atferd, som «ja,ja»-problematikken og dårligere kommunikasjon mellom ledelsen og de utenlandske innleide håndverkerne.
Ved mange av utfordringene spiller skillet mellom fast ansatt og innleid en stor rolle.
De fleste syns det går relativt fint, og mener det ikke skaper veldig store utfordringer.
Det har blitt bedre de siste årene, særlig rundt språk, med krav om gode språkkunnskaper til minst én i arbeidslaget, samt bedre engelskkunnskaper blant de unge. Denne utviklingen vil antageligvis fortsette, med enda bedre engelskkunnskaper.</abstract><pub>NTNU</pub><oa>free_for_read</oa></addata></record> |
fulltext | fulltext_linktorsrc |
identifier | |
ispartof | |
issn | |
language | nor |
recordid | cdi_cristin_nora_11250_2610492 |
source | NORA - Norwegian Open Research Archives |
title | Flerkulturell byggeplass - Utfordringer og muligheter |
url | https://sfx.bib-bvb.de/sfx_tum?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2024-12-02T12%3A00%3A48IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.genre=dissertation&rft.btitle=Flerkulturell%20byggeplass%20-%20Utfordringer%20og%20muligheter&rft.au=Landsholm,%20Eirik&rft.date=2019&rft_id=info:doi/&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E11250_2610492%3C/cristin_3HK%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&disable_directlink=true&sfx.directlink=off&sfx.report_link=0&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true |