Flerkulturell byggeplass - Utfordringer og muligheter
Den økende arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa siden EU- utvidelsen i 2004, førte til en større bruk av utenlandsk arbeidskraft på norske byggeplasser. I dag jobber det 42.556 arbeidsinnvandrere i byggebransjen, der 27.853 av disse kommer fra Polen. Østeuropeere er derfor den gruppen oppgaven fokuse...
Gespeichert in:
Hauptverfasser: | , , |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Den økende arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa siden EU- utvidelsen i 2004, førte til en større bruk av utenlandsk arbeidskraft på norske byggeplasser. I dag jobber det 42.556 arbeidsinnvandrere i byggebransjen, der 27.853 av disse kommer fra Polen. Østeuropeere er derfor den gruppen oppgaven fokuserer mest på. Ved bruk av kvalitative undersøkelser, har det blitt kartlagt hvordan flerkulturell arbeidskraft påvirker arbeidet på norske byggeplasser, og hvilke utfordringer og muligheter som følger med dette. Med hjelp av Consto AS, er det gjennomført intervjuer med 12 ulike informanter som har svart på spørsmål om underliggende temaer som språk, kultur, arbeidsmiljø, kontraktssituasjon og HMS. I drøftingen vår har vi også diskutert mulighetene for å forbedre dagens situasjon.
På byggeplassen blir engelsk som regel brukt som felles språk for de norske og utenlandske håndverkerne. Mange av de norske informantene mente at språkkunnskapene var noe lavere hos de utenlandske håndverkerne enn hos de norske, og mente at dette kunne skape utfordringer. Men dette er ingen av partenes morsmål, og ofte kunne engelsken være dårlig på begge sider. En vanlig praksis på mange byggeplasser, er å ha én i hvert arbeidslag som snakker tilstrekkelig norsk eller engelsk for å kunne kommunisere med ledelsen, og videreføre viktige beskjeder til håndverkerne på sitt morsmål.
Det er ikke alltid man kan gå gjennom arbeidslagets mest språkkyndige. Flere av informantene som jobber som leder pekte på forskjellen med å gi instrukser og beskjeder til nordmenn, kontra de utenlandske håndverkerne. En informant følte de utenlandske arbeiderne hadde en forventning om at han som leder skulle si «gjør det sånn, ingen spørsmål, sett i gang.». Dette henger sammen med forskjellen i maktdistanse mellom Norge og de østeuropeiske landene. Der nordmennene er vant til en flatere modell som er åpen for innspill og tilbakemeldinger til ledelsen, er håndverkerne fra Øst-Europa mer vant til en autoritær og direkte lederstil.
Mange av informantene, både av de norske lederne og de utenlandske håndverkerne, snakket og om den kjente «ja,ja» problematikken, og hvordan dette skapte mye frustrasjon for mellomlederne. De utenlandske håndverkerne har en tendens til å svare «ja,ja» når de får presentert en oppgave fra en leder, uansett om de ikke har forstått hva som skal gjøres eller ikke. Det kan være flere grunner til dette. De utenlandske håndverkerne kan være redde for å vise at de ikke forstår oppgaven som blir |
---|