En casestudie av Vurderingsverktøy for kartlegging av norskferdigheter – for minoritetsspråklige elever i videregående skole

Ifølge Opplæringsloven § 3-12 skal minoritetsspråklige elevers norskferdigheter kartlegges for å avgjøre om eleven har tilstrekkelige ferdigheter til å følge ordinær opplæring i videregående skole, eller om eleven har krav på særskilt språkopplæring (Opplæringsloven, 1998). Vurderingsverktøy for kartlegging av norskferdigheter – for minoritetsspråklige elever i videregående skole, forkortet til Vestlandsverktøyet, er et vurderingsverktøy som ble utviklet i 2017-2018 av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet. Vestlandsverktøyet har som formål å benyttes i videregående skole med en dobbel funksjon; 1) som grunnlag for å kunne fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring gjennom en summativ vurdering av elevenes norskspråklige ferdigheter, og 2) som grunnlag for det videre pedagogisk arbeidet med språk og tilpasset opplæring i klasserommet, gjennom en formativ vurdering, hvor kartleggingen gjennomføres flere ganger i året (Vestlandsverktøyet, 2019). Studien undersøker hvordan lærere i videregående skole oppfatter den muntlige prøven i Vestlandsverktøyet som et redskap for både den summative og den formative vurderingen av minoritetsspråklige elevers norskferdigheter. I teorikapittelet vektlegges formativ og summativ vurdering, samt læringsorientert vurdering, som knyttes til Vestlandsverktøyet. Krav til en god prøve og tidligere forskning av relevans vil også trekkes frem i teorikapittelet. Datainnsamling er gjennomført i en casestudie som inneholder en datatriangulering. Det er gjennomført tre kvalitative gruppeintervju, i tillegg til observasjon og en digital spørreundersøkelse. Resultatene fra undersøkelsen viser at lærerne stort sett oppfatter Vestlandsverktøyet som et nyttig og hensiktsmessig redskap til både summativ og formativ vurdering, men at skoleledelsen må legge bedre til rette for at det skal være mulig for lærerne å gjennomføre kartleggingen formativt.