Hvordan sikre luftveier og forebygge komplikasjoner ved rapid sequence induction - En kunnskapsbasert fagprosedyre

Bakgrunn: Rapid sequence induction brukes til anestesiinnledning av pasienter som er ikke-fastende, men klinisk praksis viser stor variasjon i måten teknikken blir utført på. Rapid sequence induction har til hensikt å bidra til en mer ensartet og sikker håndtering av luftveier samt redusere risikoen...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
Hauptverfasser: Tyssøy, Joachim Alexander, Mølmann, Ken, Sørensen, Thorsten Bjerre
Format: Dissertation
Sprache:nor
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Bakgrunn: Rapid sequence induction brukes til anestesiinnledning av pasienter som er ikke-fastende, men klinisk praksis viser stor variasjon i måten teknikken blir utført på. Rapid sequence induction har til hensikt å bidra til en mer ensartet og sikker håndtering av luftveier samt redusere risikoen for komplikasjoner. Hensikt: Hensikten med prosjektet var å utvikle en nasjonal kunnskapsbasert fagprosedyre for rapid sequence induction. Anbefalingene gir oppdatert kunnskap til bruk i klinisk praksis, og har som mål å øke pasientsikkerheten. Metode: Vi brukte Helsebiblioteket.no sin metode og minstekrav for utarbeidelsen av en kunnskapsbasert fagprosedyre, basert på AGREE-II instrumentet. Systematiske litteratursøk ble utført i MEDLINE, Embase, The Cochrane Library, CRD Database, Epistemonikos, Clinical Queries i PubMed og McMaster PLUS. De inkluderte studiene ble kritisk vurdert med sjekklister fra Helsebiblioteket.no. Resultater: Akutt anestesiinnledning kan være forbundet med økt risiko for pasienten, og stiller derfor store krav til anestesipersonellets ferdigheter og kompetanse. Det er pasientens kliniske tilstand og komorbiditet som er avgjørende for planlegging, forberedelse og utførelse av prosedyren. Konklusjon: De inkluderte studiene har underbygget hvordan spesifikke tiltak kan optimalisere gjennomføringen av teknikken. Eksempelvis kan krikoidtrykk fortsatt anbefales på bakgrunn av klinisk erfaring og ekspertuttalelser, men kan ikke baseres på evidens. Et annet eksempel er medikamentvalg, der det er vanskelig å komme med konkrete anbefalinger eller en prioritert rekkefølge. Konsekvenser for sykepleiepraksis: Anestesipersonell bør individualisere gjennomføringen av rapid sequence induction. De individuelle tiltakene må tilpasses pasientens kliniske tilstand og komorbiditet, med fokus på å forebygge komplikasjoner. Nøkkelord: Fagprosedyre, generell anestesi, rapid sequence induction, intubasjon, ASA 1-3.