Kompetanseutvikling og samarbeid i skolenhva sier lærerne? » En empirisk undersøkelse av skolebasert kompetanseutvikling

Hovedproblemstillingen i denne masteroppgaven er: Hva beskriver læreren som vesentlig i det kollektive samarbeidet i skolene når det gjelder sin egen kompetanseutvikling på arbeidsplassen? Formålet med å ta lærerperspektivet er å belyse hverdagen til lærerne når det kommer til kollektiv planlegging og samarbeid, for å gi nyttig kunnskap om hva lærerne mener er av betydning for sin egen kompetanseutvikling. Empirien i denne masteroppgaven hentet fra to spørreundersøkelser som ansatte ved seks skoler i Norge har svart på bakgrunn av deltagelsen i Ungdomstrinn i utvikling. Denne satsningen hadde som sitt hovedpremiss at skolene skulle jobbe skolebasert i sine utviklingsarbeider. Det er ikke mange studier i Norge som bruker lærerstemmen når det kommer til skolebasert kompetanseutvikling. Skolen som arbeidsplass blir gjenstand for mange utviklingsprosjekter både gjennom sentrale føringer, lokal politikk og fra lærerne og den enkelte skole selv. I tiden etter 2001 har den norske skolen blitt til tider bombardert av nasjonale satsinger som spenner over et vidt spekter av temaer. Reformtretthet er et begrep jeg har blitt konfrontert med i møte med ulike lærerpersonale. Det har vekket en nysgjerrighet i meg med tanke på å finne ut hva læreren finner meningsfullt i forhold til organiseringen og gjennomføring av utviklingsarbeid. Teorigrunnlaget for denne masteroppgaven spenner over feltet skoleutvikling, kollektiv læring og ulike samarbeidskulturer. Jeg har valgt å støtte meg på teori om profesjonsutvikling på arbeidsplassen, kollektiv læring, profesjonelle læringsfelleskap, samarbeidskulturer og den reflekterte praktiker. Konklusjonene i masteroppgaven sammenfaller i stor grad med internasjonal forskning på feltet, og indikerer at lærerne i stor grad ser verdien av å jobbe kollektivt. Hovedfunnene fra studien er at ansatte ved skolene jobber mer kollektivt etter deltagelse i Ungdomstrinn i utvikling. Denne endringen har vokst ut av at de har benyttet allerede eksisterende møtestrukturer, som fellesmøter, teammøter og fagmøter, til det kollektive arbeidet. Det som utgjør en forskjell fra oppstart er at disse møtene nå i større grad inneholder 5 planlegging og samarbeid om undervisning, heller enn informasjonsformidling og planlegging av ulike aktivitetsdager. De beskriver også en arbeidshverdag som inneholder mer erfaringsdeling, selv om de ikke enda er på et tilfredsstillende nivå. Siste funn er at de etter endt satsning fortsatt etterlyser en bedre evalueringsprak