Introduksjonen av dreiekvernen i Sørvest-Norge

Kvernsteiner, er det noe spennende, da? Tunge og uhåndterlige tar de opp stor plass i magasin rundt om i både Norge og Europa, ofte uten at noen har ofret en tanke på deres potensial som forskningsobjekter. Selv om de har vært et helt uunnværlig redskap for å forvandle korn til mel, og dermed spilt en avgjørende rolle i livberging og husholdningsøkonomi, har de ikke vært gjenstand for særlig stor interesse i arkeologisk forskning. De har ikke engang et eget oppslagsord i Norsk Arkeologisk Leksikon. I denne artikkelen vil jeg presentere de viktigste resultatene av et forskningsprosjekt om én type håndkvern – de eldste dreiekvernene i Sørvest-Norge, primært Rogaland, med vekt på klassifisering, råstoffbruk, utvinnings- og produksjonsteknikk samt kronologi. Dreiekvernen i sin enkleste form består av to sirkulære (ett par) kvernsteiner med hull i midten, plassert oppå hverandre (se figur 1). Den øvre steinen dreies rundt, og kornet blir malt til mel mellom kvernsteinene.