Når musikk skaper nye bevegelsesmuligheter for traumatiserte barn

Denne teksten handler om hvordan musikk kan skape nye bevegelsesmuligheter i kroppslige og mentale fastlåste reaksjonsmønstre hos barn og unge etter traumatiske hendelser. Den knytter an til Even Ruuds begrep handlemuligheter (1979). Hovedfokus vil være på behandling av dissosiasjon, som vil si at det skjer sammenbrudd i opplevelsen av kontinuitet, sammenheng og mening. Det refereres til forskning som viser til en nær forbindelse mellom emosjonell regulering og oppmerksomhet, samtidig som barnespesifikk kunnskap tilsier at barns utviklingsprosess innebærer muligheter for påvirkning og endring av fastlåste mønstre via nye kroppslige og mentale erfaringer. Slik sees etablering av indre bevegelsesmuligheter som en forutsetning for handlemuligheter. Musikk og musikalske uttrykksformer har vist seg å være spesielt velegnet til å ivareta generelle retningslinjer for vellykket traumebehandling, som arbeid med stabilisering, gjenoppretting av trygghet, følelsesregulering og arbeid med å eie sine egne følelser og traumehistorie. For behandling av barn er det derfor spesielt viktig å legge til rette for å være i aktivitet på egne premisser, erfare intersubjektiv deling av oppmerksomhet og følelser og gjenvinne kreativitet og vitalitet. Klinisk erfaring viser at barn av og til selv kommenterer opplevelsen av dissosiasjon i løpet av terapiprosessen. Et eksempel er en gutt på ni år som spontant utbrøt at «jeg kjenner meg helt stivnet». Hans terapihistorie vil bli brukt som eksempel for å vise hvordan musikk ble en sentral kilde til bevegelse ut av hans stivnete reaksjonsmønstre og dissosiasjon. Nøkkelord: Barnespesifikk traumebehandling, dissosiasjon hos barn, affektiv kroppslig deling, intersubjektiv deling, improvisasjon, vitalitet