Historisk rentestatistikk 1820 - 1999

Norges Bank har i de senere år lagt ned en del arbeid i å fremskaffe bedre historisk statistikk knyttet til monetære forhold. Det er i denne sammenheng tidligere publisert en konsumprisindeks tilbake til 1835, valutakurser, pengemengdestatistikk og myntproduksjon tilbake til 1819, samt myntomløp fra 18801. Formålet med dette arbeidet har primært vært å fremskaffe statistiske data, mens vurderinger av dataene i økonomisk sammenheng her har vært tillagt mindre vekt. I denne artikkelen publiseres diverse historiske renteserier som dekker større eller mindre deler av årene 1820–1999. På grunnlag av de tilgjengelige renteserier er det beregnet en uveiet nominell gjennomsnittsrente. Det er altså ikke noe entydig rentebegrep som er vist, idet det gjennomsnittlige rentenivået i prinsippet omfatter alle typer renter, dvs. så vel utlånsrenter som innskuddsrenter og obligasjonsrenter. Laveste rentenivå hadde vi i 1948 med 2,3%, noe som må ses i sammenheng med lavrentepolitikken som ble ført i den første etterkrigstiden. Høyeste rentenivå hadde vi i 1986/87 med 13,6%, som må kunne tilskrives utviklingen i kredittmarkedet samt valutauro. På grunnlag av statistikk over årlige endringer i konsumprisnivået er det også beregnet et gjennomsnittlig realrentenivå. De årlige endringer i konsumprisnivået som er brukt, bygger dels på Statistisk sentralbyrås sammenhengende historiske konsumprisindeks tilbake til 1865 og dels på indekstall for perioden 1835–1865 beregnet i Norges Bank. Den kraftige prisstigningen i kjølvannet av første verdenskrig medførte at realrenten nådde et historisk bunnivå i 1918 med minus 25%. Deretter trakk paripolitikken (1921–1928) i motsatt retning , noe som førte til at prisene sank sterkt i flere år. Dette bidro til at vi i 1922 fikk en rekordhøy realrente, på nærmere 26%.