Effekt av organisert trening på helserelatert livskvalitet hos koronarpasienter behandlet med perkutan koronar intervensjon

Bakgrunn: Koronarsykdom rammer en stor del av befolkningen og er årsak til omlag en tredjedel av alle dødsfall nasjonalt og globalt. Bedre medisinsk og teknologisk behandling har redusert dødeligheten de siste tiårene. Fremskritt i behandling og økt levealder øker prevalensen av mennesker som lever...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
1. Verfasser: Kristiansen, Marit
Format: Dissertation
Sprache:nor
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Bakgrunn: Koronarsykdom rammer en stor del av befolkningen og er årsak til omlag en tredjedel av alle dødsfall nasjonalt og globalt. Bedre medisinsk og teknologisk behandling har redusert dødeligheten de siste tiårene. Fremskritt i behandling og økt levealder øker prevalensen av mennesker som lever med koronarsykdom. Helserelatert livskvalitet er blitt et viktig og nyttig effektmål blant annet for å kartlegge nytte av behandlingstiltak ut fra pasientens egen opplevelse og perspektiv. Hensikt: Å undersøke hvilken effekt organisert trening har på helserelatert livskvalitet for koronarpasienter behandlet med perkutan koronar intervensjon (PCI). Metode: Førti koronarpasienter som var vellykket behandlet med PCI ble randomisert til enten en treningsgruppe (n=20) med organisert trening som bestod av høyintensitets intervalltrening tre ganger pr.uke i seks måneder, eller til en kontrollgruppe (n=20) som fikk standardbehandling. Ved baseline og etter seks måneder besvarte pasientene spørreskjemaet Short Form 36 Health Survey (SF-36), et generisk helserelatert livskvalitetsskjema. Resultat: Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt helserelatert livskvalitet målt ved spørreskjemaet SF-36 etter seks måneder. Det var imidlertid generelt en trend til større økning i syv av åtte helsefaktorer av SF-36 i treningsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Pasientene hadde høye verdier i helserelatert livskvalitet ved baseline, og det ble oppnådd en takeffekt i spørreskjemaet SF-36. Det var en moderat korrelasjon (r = 33) mellom helserelatert livskvalitet målt ved spørreskjemaet SF-36 og økt fysisk kapasitet målt som maksimalt oksygenopptak (VO2 maks). Konklusjon: I denne randomiserte kontrollerte studien med et lite utvalg var det ingen statistisk signifikant forskjell i helserelatert livskvalitet målt ved SF-36 mellom trenings- og kontrollgruppen etter seks måneders høyintensitets intervalltrening. Økt fysisk kapasitet målt som VO2 maks og helsefaktor fysisk funksjon i SF-36 viste moderat korrelasjon.