Læringsmetoder i kroppsøving, toppidrett- og idrettsfag

Bakgrunn: Kroppsøving, toppidrett- og idrettsfag skal blant annet gi elevene erfaring i hvordan de kan utvikle egne ferdigheter i ulike idretter. Bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og mulighet for aktiv medvirkning kan bidra til en positiv lærelyst og en positiv og realistisk oppfatning av eg...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
1. Verfasser: Eriksen, Cecilie Schjøtt Hannevig
Format: Dissertation
Sprache:nor
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Bakgrunn: Kroppsøving, toppidrett- og idrettsfag skal blant annet gi elevene erfaring i hvordan de kan utvikle egne ferdigheter i ulike idretter. Bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og mulighet for aktiv medvirkning kan bidra til en positiv lærelyst og en positiv og realistisk oppfatning av egne ferdigheter. Det er derfor viktig å ta i bruk læringsmetoder som fremmer læring hos elevene, og som gir vedvarende motorisk læring. Videofeedback og verbal instruksjon er to læringsmetoder som kan brukes til utvikling av motoriske ferdigheter. I skolen benyttes oftest verbal instruksjon i opplæringen, mens videofeedback er en læringsmetode som blir brukt i mindre grad. Hensikt: Formålet med studien var å undersøke kortidseffekt og langtidseffekt av verbal instruksjon og videofeedback ved innlæring av stille tresteg, hos elever i videregående skole som hadde liten eller ingen kjennskap til ferdigheten fra før. Et mer spesifikt mål var å undersøke hvordan ulike læringsmetoder ville påvirke hopplengden og teknisk utførelse i stille tresteg. Problemstilling: Kan læringsmetodene verbal instruksjon og videofeedback påvirke den kortsiktige og langsiktige læringen av stille tresteg hos elever som har liten eller ingen kjennskap til ferdigheten fra før? Metode: Utvalget bestod av 59 elever fra videregående skole, toppidrett- og idrettslinje. Deltakerne ble delt inn i tre grupper: kontrollgruppe (n = 19), verbal instruksjon (n = 20) og videofeedback, i form av selvobservasjon (n = 20). Første dag gjennomførte alle elevene en pretest (baseline), hvor de utførte fem hopp med stille tresteg. Her ble hopplengde, kontakttid og video av beste hopp ble registrert. I uken etter pretest gjennomførte elevene i intervensjonsgruppene verbal instruksjon og videofeedback to treningsøkter à 20 hopp stille tresteg per økt, med en dag hvile mellom. Gruppen som fikk verbal instruksjon, fikk instruksjon etter hvert fjerde forsøk, mens gruppen som fikk videofeedback fikk se seg selv på video etter hvert fjerde forsøk. Kontrollgruppen hadde ingen spesifikk trening i denne perioden. For å undersøke korttidseffekten av treningen ble posttest 1 gjennomført to dager etter siste treningsøkt, hvor elevene gjennomførte fem forsøk med stille tresteg. Hopplengden og kontakttiden på det lengste hoppet ble registrert, og video av det lengste hopp ble lagret. Etter hoppingen testet elevene 5 repetisjoner maksimum (RM) i dype knebøy. For å undersøke langtidseffekten av intervensjonen gjennomførte eleve