Strategien bak transformasjonsområder

I de siste årene har det vært store utbygginger i Norge. Dette gjør at det er lite ledig areal igjen å utvikle i og i nærheten av storbyene. Derfor kjøper aktører innenfor by- og boligutvikling opp områder som tidligere har hatt et annet bruksformål, som for eksempel lager, fabrikk og logistikk, og endrer dette til bolig, service og kontor. Mye av denne utviklingen som skjer, skjer gjennom en transformasjonsprosess. Denne masterstudien har undersøkt hva som er strategien bak aktørenes investering i transformasjonsområder. Oppgaven har blitt gjennomført som en casestudie ved hjelp av kvalitativ metodisk tilnærming, der tre caser representerer ulike faser i transformasjonsprosessen. For å belyse oppgavens problemstilling, ble det samlet empiri på tre ulike måter; intervju av seks eiendomsutviklere og en kommune på Østlandet, dokumentanalyse av plandokumenter for de tre ulike områdene og kartanalyse av eierstrukturene. Mine funn tyder på at aktørene har klare, men ulike strategier når de investerer i transformasjonsområder. Det mest avgjørende punktet for strategien er hvor lang tidshorisont de har på investeringen, områdets beliggenhet og størrelse, samt diversifiseringen av tomteporteføljen.