Oppstartsfasens betydning for teamprestasjoner : en studie om aktiviteter i oppstartsfasen og deres sammenheng med teamprestasjoner
I denne studien har vi forsøkt å avdekke hvilke aktiviteter som oppstår i oppstartsfasen når kreative team arbeider med ustrukturerte oppgaver. I tillegg har vi forsøkt å finne relasjoner mellom de ulike aktivitetene og teams prestasjoner. Over halvparten av alle team når ikke målet sitt, og det er...
Gespeichert in:
Hauptverfasser: | , |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | I denne studien har vi forsøkt å avdekke hvilke aktiviteter som oppstår i oppstartsfasen når
kreative team arbeider med ustrukturerte oppgaver. I tillegg har vi forsøkt å finne relasjoner
mellom de ulike aktivitetene og teams prestasjoner. Over halvparten av alle team når ikke
målet sitt, og det er derfor av stor interesse å undersøke de mange ulike delene et teamarbeid
består av. Oppstartsfasen har blitt studert tidligere, og forskning viser at den har en
sammenheng med teams prestasjoner. Vi har utviklet en taksonomi i forsøk på å kartlegge
nøyaktig hvilke aktiviteter som er av betydning i oppstartsfasen.
Utvalget vi har benyttet i studien består av 58 studentteam ved Norges Handelshøyskole som
våren 2015 utførte en øvelse i Escape Room. Med tilgang til overvåkningsmateriale fra
øvelsen, hadde vi muligheten til å gå detaljert til verks for å identifisere ulike aktiviteter.
Teamaktivitetene fra observasjonene er definert og presentert i et kategoriskjema.
Aktivitetene er presentert etter hovedkategorier, som igjen består av én eller flere
underkategorier. Kategoriene er av generell karakter, og kan benyttes som en taksonomi for
teamaktiviteter. Deretter kodet vi alle de 58 teamene i utvalget med frekvenser, basert på
kategoriskjemaet. Da vi etter hvert fikk tilgang til teamenes objektive resultater (antall låser
de klarte å løse på 60 minutter), kunne vi analysere disse i lys av teamenes aktiviteter. I
tillegg benyttet vi data fra et spørreskjema som ble utdelt til alle deltakerne, hvor de
reflekterte rundt egen innsats, engasjement og prestasjon. Dette ga oss to ulike dimensjoner
av prestasjoner (objektive og subjektive), samt prosessvariabler (innsats og engasjement) til
å undersøke eventuelle medierende relasjoner.
Vi fant at det var ingen signifikant relasjon mellom teamenes aktiviteter i oppstartsfasen og
deres objektive resultat. Derimot fant vi en direkte relasjon mellom team som utøvde
relasjonsorientert ledelse, samt hadde god problemforståelse, og subjektive resultater. Det
mest interessante vi fant var betydningen av innsats og engasjement som prosessvariabler.
Medieringanalyser viser at det er typisk at god ledelse, problemforståelse, motivasjon og
målklargjøring bidrar til økt oppfattelse av innsats og engasjement i team, som igjen bidrar
til gode prestasjoner. |
---|