"Get fit or die trying" En studie av unge jenters deling av kropps- og treningsbilder på sosiale medier

Avhandlingen har undersøkt sammenhengen mellom kropp, trening og sosiale medier med utgangspunkt i to problemstillinger: Hvordan kan vi forstå unge jenters deling av kropps- og treningsbilder på sosiale medier? Hvilken innvirkning kan billeddelingen ha på disse unge jentenes kroppsbilde? Flere forskere peker på samfunnets tendens mot økende individualisering. Spørsmålene kan derfor til å søke å forstå hvorvidt billeddelingen av egen kropp og trening er et ledd i unge jenters søken etter identitet og et positivt kroppsbilde i en slik individualis eringskultur. Delingskulturen på sosiale medier muliggjør en fremvisning av egen kr opp, og kroppen har fått en fremtredende plass i identitetskonstruksjonen, der tr ening brukes som verktøy i form ing av kroppen. Videre bedømmer jenter i stor grad sin egenverd i ut fra utseende. Billeddelingen kan slik medføre en ytterligere objektivisering. Samtidig rapportere s det om en økende grad av psykiske plager hos ungdom. De ovennevnte faktorer kan sies å være en del av et perfeksjonssamf unn der mennesket er opptatt av å alltid være best. For å belyse avhandlingenes problemstillinger ble ni kvalitative semistrukturerte intervjuer utført. På bakgrunn av at fenomenet utspringer seg i en spesifikk gruppe som om handler billeddeling av kropp og trening, ble det foretatt et kritierieutval g på Instagram. Intervjuguiden var inspirert av fenomenologi, som bidrar til å få frem informantene s egne forståelser av vi rkeligheten. Deretter ble intervjuene transkribert, kodet med utgangspunkt i Grounded Theory og videre analysert etter Max Webers tenkning om idealtyper. Avhandlings re sultater ble inndelt i følgende fem idealtyper: Rollespilleren, Motivatoren, Den anerkjennels essøkende, Den eksponerende og Kontrolløren. I tillegg presenteres et eget underkapittel vedrørende billeddelingens innvirkning på kosthold . Videre vil det redegjøres for in nholdet i hver idealtype. Goffmanske (1992) begrep blir anvendt for å vise hvordan informantene gjør seg selv til rollespillere . På Instagram manipulerer de hva Skårderud (referert i Gregersen, 2014) kaller en elektiv og glanset fremstilling av kroppen og tren ingen. Aktørene styrer altså presentasjonen av selvet. Med Goffman (1992) kan det hevdes at informantene gir og avgir et uttrykk i kommunikasjonen med sine følgere. Blant annet forteller informan tene at kroppsidealer og ??ress ikke innvirker på dem. Likevel deler de daglig bilder av et hardt tren ingsregime og de kroppslige result