Tamreinpåkjørsler på Nordlandsbanen. Utfordringer og tiltak i Nord-Trøndelag og Nordland

Rolandsen, C. M., Langeland, K., Tømmervik, H., Hesjedal, A., Kjørstad, K., Van Moorter, B., Danielsen, I. E., Tveraa, T. & Solberg, E. J. 2017. Tamreinpåkjørsler på Nordlandsbanen – Utfordringer og tiltak i Nord-Trøndelag og Nordland - NINA Rapport 1326. 120 s. Jernbaneverket ønsket mer kunnskap om problematikken rundt tamreinpåkjørsler og hvilke tiltak som kan være aktuelle for å redusere omfanget. Mer konkret ønsket Jernbaneverket seg kunnskap om hva som gjør at tamrein blir påkjørt på jernbanen og hvilke tiltak som potensielt kan iverksettes for å redusere antallet tamreinpåkjørsler. Dette inkluderte et oppdatert litteraturstudie, en analyse av den varierende påkjørselsfrekvensen av tamrein på Nordlandsbanen, og effekten av gjennomførte tiltak. I tillegg innbefattet dette også en analyse av jernbanens direkte og indirekte konsekvenser for reindriften i området. Litteraturen om dyrepåkjørsler omhandler i stor grad påkjørsler på veg og i mindre grad på jernbane. Kun et fåtall studier er spesifikt rettet mot reinpåkjørsler på veg og jernbane. Generelt er det flere hjortedyrpåkjørsler i perioder og områder med mange kryssende hjortedyr, relativt mye trafikk, høy fart, og når sikt- og kjøreforholdene er vanskelige. De viktigste resultatene fra studier av tamrein er at man kan forvente økende antall påkjørsler med økende bestandstetthet og snømengde i områder hvor jernbanen passerer gjennom vinterbeiteområder, men ikke nødvendigvis der jernbanen passerer andre sesongbeiteområder. Studiene påpeker også behovet for mer kunnskap om tamreinens arealbruk gjennom året, og at kunnskap om reindriftsutøvernes ulike disposisjoner er avgjørende for å si noe mer sikkert om årsaksforhold. Tiltak med intensjon om å redusere dyrepåkjørsler langs vei og jernbane kan grovt deles inn i fire kategorier: 1) tiltak som skiller hjortedyr fysisk fra veg- og jernbane (eks. viltgjerder), 2) tiltak som reduserer den lokale tettheten langs trafikkorridorene (eks. fôring, bestandsreduksjon), 3) tiltak som forhindrer hjortedyr fra å krysse (skremsler) og 4) tiltak som reduserer påkjørselssannsynligheten når hjortedyr velger å krysse (eks. siktrydding, varselskilt, fart). Av disse tiltakene er det kun viltgjerder, av tilstrekkelig lengde og høyde, som har vist seg virkelig effektive i å forhindre trafikkulykker som involverer hjortedyr. Viltgjerder har dessuten vist seg å fungere best når de samtidig kombineres med over- eller underganger for viltet. Gjerder har utilsiktede effekter og f