Økt utnyttelse av verpehøns (Gallus gallus domesticus) - Utnyttelse av utrangerte verpehøns til produksjon av ingredienser til humant konsum og dyrefôr

I Norge destrueres 3 millioner verpehøns (Gallus gallus domesticus) hvert år, noe som tilsvarer 1,5 millioner kg rent hønsekjøtt. Verpehønene har i utgangspunktet høy ernæringsverdi, og det er derfor etisk problematisk at de blir sendt til forbrenning som risikoavfall. I tillegg utgjør destrueringen en stor kostnad for eggprodusentene. Restråstoff fra verpehøns er en interessant råstoffkilde, som potensielt kan utnyttes i produksjon av ingredienser til humant konsum og dyrefôr. Den globale befolkningsveksten medfører et økende behov for mat. For å dekke dette behovet er det viktig å utnytte tilgjengelige ressurser. Selv om restråstoff av estetiske årsaker oppfattes som en lite attraktiv kilde til næring, vil det bli nødvendig å utnytte denne ressursen i fremtiden. Målet med denne oppgaven har vært å studere muligheten for utnyttelse av restråstoff fra verpehøns. Til dette formålet har tre ulike prosesseringsmetoder blitt brukt: varmebehandling, enzymatisk hydrolyse og ensilering. Metodene er opprinnelig utviklet for utnyttelse av restråstoff fra fisk, og det har derfor vært av interesse å se om de også kan brukes til utnyttelse av restråstoff fra verpehøns. Varmebehandling ble utført på kvernet restråstoff ved 100 ºC i 15 minutter (naturlig pH), enzymatisk hydrolyse ble utført på kvernet restråstoff ved 50 ºC i 60 minutter (naturlig pH) og ensilering ble utført på kvernet restråstoff ved 40 ºC i 24 timer (pH = 3). Prosesseringsmetodene ble evaluert med hensyn på utbytte og produktenes kvalitet. Varmebehandling og enzymatisk hydrolyse var egnet til å separere lipid fra resten av komponentene i restråstoffet. Den separerte oljen (50,1 82,3 % av restråstoffets lipidinnhold) var av god kvalitet, basert på FFA (≤ 1,0 %) og TOTOX (≤ 3,9). Oljens fettsyresammensetning ble påvirket av restråstoffets sammensetning, men ikke av prosesseringsmetode. Varmebehandlingen ga et lavt proteinutbytte (1,9 - 2,9 %) i limvann, og slammet hadde en fordøyelighet på 42,3-58,0 %. Prosesseringsmetoden var derfor dårlig egnet til utnyttelse av restråstoffets proteininnhold. Enzymatisk hydrolyse med tilsetning av 0,1 % Protamex og 0,1 % Papain + Bromelain ga hønseproteinhydrolysat (HPH) med et signifikant høyere proteininnhold (85,1 94,6 %), og et signifikant lavere lipidinnhold (0,3 1,1 %), sammenlignet med autolytisk hydrolyse (proteininnhold: 64,8-72,3 %, lipidinnhold: 1,0-2,6 %). Dette indikerer at den endogene enzymaktiviteten var lav ved pH-betingelsene for den enzymatiske hydr