Hjemmespråket som ressurs - en kvalitativ studie av flerspråklige elevers refleksjoner om sitt hjemmespråk som en ressurs i skolehverdagen

Norsk: Denne studien er en masteroppgave i studieprogrammet master i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark, 2016. Masteroppgaven har som hensikt å få en innsikt i fire flerspråklige elevers refleksjoner om hvordan de opplever sitt hjemmespråk som en ressurs i skolen. Oppgaven har en fenomenolo...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
1. Verfasser: Henriksen, Anna Strand
Format: Dissertation
Sprache:nor
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Norsk: Denne studien er en masteroppgave i studieprogrammet master i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark, 2016. Masteroppgaven har som hensikt å få en innsikt i fire flerspråklige elevers refleksjoner om hvordan de opplever sitt hjemmespråk som en ressurs i skolen. Oppgaven har en fenomenologisk tilnærming, ved at den har som fokus å ville beskrive verden slik forskingsdeltakerne selv opplever den. Problemstillingen for studien er følgende: hvordan reflekterer flerspråklige elever om sitt hjemmespråk som en ressurs ved en flerkulturell barneskole? For å undersøke dette har jeg gjennomført en kvalitativ studie. Mitt primærmateriale bygger på fire enkeltintervjuer og ett gruppeintervju med tre måneders mellomrom, og sekundærmaterialet er observasjoner av en flerspråklig dag som ble arrangert ved skolen i forkant av intervjuene. Materialet blir drøftet i lys av Bourdieu sine teorier om kulturell kapital og habitus, og hvilke muligheter skolen gir for å lære. Materialet blir også drøftet i lys av García og Wei sin fremstilling av ulike forståelser for tospråklighet, samt en drøfting av en monoglossisk kontra en heteroglossisk tilnærming for språkopplæring, og derunder transspråking som en pedagogisk strategi. I tillegg til dette benytter jeg meg av Gitz- Johansen sine drøftinger om en flerkulturell og anerkjennende pedagogikk for å kunne snakke om hjemmespråket som en ressurs. Studien ønsker å belyse flerspråklige barns egne refleksjoner, og få ta del i deres livsverden. Studien har gitt flere svar, og resultatene er ikke entydige. Det er en forståelse fra elevenes side om at de ser hjemmespråket sitt som betydningsfullt, spesielt når det arrangeres flerspråklige dager og internasjonale uker, og elevene har en tydelig stolthet når de får snakke hjemmespråket sitt. Samtidig opplever jeg at det er lærerne som legger føringer for når de flerspråklige elevene får anledning til å snakke hjemmespråket i skolehverdagen.