Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport for 2012
Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret i Auravassdraget. Resultatene danner grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedbørfelt. Denne rapporten gir primært...
Gespeichert in:
Veröffentlicht in: | NINA Rapport 2013 |
---|---|
Hauptverfasser: | , , , , , , , , , |
Format: | Report |
Sprache: | nor |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret
i Auravassdraget. Resultatene danner grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som
kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedbørfelt.
Denne rapporten gir primært resultater fra undersøkelsene i 2012, men inkluderer også resultater
fra tidligere år der det har vært hensiktsmessig.
Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953
(Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene.
Dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdalsvatnet
på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake.
For å kompensere for dette, har regulanten pålegg om årlig å sette ut 50 000 laksesmolt og 2
500 sjøørretsmolt i vassdraget. Av dette blir 6 000 laksesmolt merket med nummererte Carlinmerker.
I årene 1995-2011 ble 2 000 sjøørretsmolt også merket med Carlin-merker. Siden
2009 er også PIT-merker blitt tatt i bruk.
Undersøkelsene i 2012 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt
smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Forsøk med Carlin-merking av anleggsprodusert
smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Innsamling og analyse
av skjellprøver av voksen laks og sjøørret, 4) Fangst av utvandrende smolt i felle og beregning
av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i
vassdraget, 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, og 7) Telling av gytegroper i Eira.
De toårige laksesmoltene hadde normale ferskvannsverdier av plasmaklorid den 20. april, og
samtidig viste de god sjøvannstoleranse ved samme testtidspunkt. Sjøvannstestene av laks
den 2. mai viste tilsvarende verdier og indikerte at smolten var sjøvannstolerant. Til tross for få
uttak i disse testene kan vi konkludere med at sjøvannstoleransen hos den toårige smolten var
god ved utsetting. Imidlertid har vi ikke sjøvannstoleransetester fra den ettårige smolten, og
kan kun basere oss på gjelle Na-K-ATPase verdiene som viste normale verdier for ettårssmolten
den 6. juni.
Ørreten har i alle år vist en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen. Sjøvannstestingen av sjø-
ørreten viste at ved prøvetidspunktet den 18. mai døde halvparten av fisken under sjøvannstestene,
og plasmakloridverdiene indikerte at de ove |
---|