Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport for 2012

Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret i Auravassdraget. Resultatene danner grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedbørfelt. Denne rapporten gir primært...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
Veröffentlicht in:NINA Rapport 2013
Hauptverfasser: Jensen, Arne Johan, Berg, Marius, Bremset, Gunnbjørn, Eide, Ove, Finstad, Bengt, Hvidsten, Nils Arne, Jensås, Jan Gunnar, Johnsen, Bjørn Ove, Lund, Egil, Ulvan, Eva Marita
Format: Report
Sprache:nor
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret i Auravassdraget. Resultatene danner grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedbørfelt. Denne rapporten gir primært resultater fra undersøkelsene i 2012, men inkluderer også resultater fra tidligere år der det har vært hensiktsmessig. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdalsvatnet på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, har regulanten pålegg om årlig å sette ut 50 000 laksesmolt og 2 500 sjøørretsmolt i vassdraget. Av dette blir 6 000 laksesmolt merket med nummererte Carlinmerker. I årene 1995-2011 ble 2 000 sjøørretsmolt også merket med Carlin-merker. Siden 2009 er også PIT-merker blitt tatt i bruk. Undersøkelsene i 2012 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Forsøk med Carlin-merking av anleggsprodusert smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Innsamling og analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøørret, 4) Fangst av utvandrende smolt i felle og beregning av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i vassdraget, 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, og 7) Telling av gytegroper i Eira. De toårige laksesmoltene hadde normale ferskvannsverdier av plasmaklorid den 20. april, og samtidig viste de god sjøvannstoleranse ved samme testtidspunkt. Sjøvannstestene av laks den 2. mai viste tilsvarende verdier og indikerte at smolten var sjøvannstolerant. Til tross for få uttak i disse testene kan vi konkludere med at sjøvannstoleransen hos den toårige smolten var god ved utsetting. Imidlertid har vi ikke sjøvannstoleransetester fra den ettårige smolten, og kan kun basere oss på gjelle Na-K-ATPase verdiene som viste normale verdier for ettårssmolten den 6. juni. Ørreten har i alle år vist en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen. Sjøvannstestingen av sjø- ørreten viste at ved prøvetidspunktet den 18. mai døde halvparten av fisken under sjøvannstestene, og plasmakloridverdiene indikerte at de ove